Det sies ofte at det ikke er noe sted det lyves mer enn i norske rettssaler. I det minste er det nok mange som er villig til å strekke strikken for å få et resultat i sin favør. Nå er det slått ned på dette, i en dom fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2011-199229-3). Lagmannsretten ila her et betydelig erstatningsansvar overfor en privatperson som i en sivil sak ble ansett for å ha forårsaket en uriktig domfellelse i 2003 ved en uriktig forklaring. Dommen er rettskraftig, etter at Høyesterett nektet anken fremmet. Dommen er så vidt vites enestående, og bekrefter at kravet til redelighet i rettsprosess ikke bare er et begrep for festtaler. Tvert om kan det å få medhold i en dom på grunn av en uriktig eller ufullstendig forklaring danne grunnlag for betydelig erstatningsansvar, også mange år senere. Det er dermed all grunn til å ta rettens formaning om å snakke sant på alvor.

Bakgrunnen for saken var at et selskap i 2003 ble dømt for grovt uaktsomt patentinngrep knyttet til to typer fisketellere, som ble solgt til havbruksnæringen. Dommen ledet til at selskapet og dets eiere ikke lenger kunne selge sine eneste produkter, og selskapet gikk konkurs. Boet overdro fisketellervirksomheten til et nystiftet selskap, Wingtech AS. Dette selskapet var eid av de samme to brødrene som eide det selskapet som hadde gått konkurs. De to mente dommen var gal, og at den var forårsaket av motpartens uriktige forklaring, men kunne ikke bevise det. Etter konkursen gikk imidlertid motparten til søksmål mot Sintef, som hadde bistått i utviklingen av de omstridte fisketellerne. I dom fra Borgarting lagmannsrett i 2011, ble Sintef frifunnet fordi fisketellerne ikke utgjorde patentinngrep. Dermed hadde man to rettskraftige og innbyrdes motstridende dommer om nøyaktig de samme fisketellerne.

På vegne av Wingtech begjærte Advokatfirmaet Schjødt AS i 2011 gjenåpning av den fellende dommen fra 2003. Siden den gang var det en svært langvarig saksforberedelse, særlig knyttet til krav om fremleggelse av beviser fra motparten, for å sannsynliggjøre at det ikke forelå patentinngrep, og at motparten hadde forklart seg uriktig og/eller ufullstendig. Flere ganger har ulike rettsspørsmål gått til Høyesterett for avklaring.

Gjenåpning representerer et svært trangt nåløye, men Wingtech fikk medhold på grunn av det faktum som over år var gravd frem. Hålogaland lagmannsrett besluttet i 2016 (LH-2011-199229-2) at saken skulle gjenåpnes fordi det forelå opplysninger om faktiske forhold som var ukjent da saken ble avgjort, og som tilsa at domsresultatet fra 2003 høyst sannsynlig ville blitt et annet.

Deretter fortsatte saksforberedelsen for selve gjenåpningssaken, hvor spørsmålet var om det forelå patentinngrep i 2003, og om motparten ved sin forklaring var erstatningsansvarlig for å ha forårsaket en uriktig domfellelse. Saksforberedelsen ble igjen svært omfattende, og de muntlige forhandlinger pågikk over åtte dager i Hålogaland lagmannsrett. I dommen fra 20. august 2018, konstaterte lagmannsretten først at det ikke forelå patentinngrep, og at domfellelsen i 2003 derfor var uriktig. Dernest var spørsmålet om motparten var erstatningsansvarlig for å ha forårsaket den uriktige domfellelsen ved uriktig eller ufullstendig forklaring.

Lagmannsretten tok utgangspunkt i at tvisteloven stiller krav om at partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst, og at dette innebærer et krav om redelighet i prosessen. Lagmannsretten gikk nøye gjennom sakens faktum, og fant at motparten hadde forholdt seg i strid med plikten til å sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. Lagmannsretten fant det sannsynliggjort at motparten ved sin forklaring i 2003 hadde fått lagmannsretten til å legge til grunn at patentet i praksis virket på en måte som utvidet verneomfanget i forhold til det patentkravene ga uttrykk for, og hvor denne utvidede forståelsen av patentkravene var nødvendig for å kunne konstatere patentinngrep. Samtidig la lagmannsretten til grunn at vedkommende ikke visste om patentet virket på den måten han hadde forklart. Tvert om konstaterte lagmannsretten at det ikke fantes noen bevis for at patentet virket slik vedkommende hadde forklart.

Lagmannsretten la til grunn at vedkommende kunne bebreides for å ha forklart seg slik han gjorde, at han ikke hadde gitt uttrykk for den tvil som forelå, og at han holdt sentral informasjon tilbake. Han var kjent med kravene til sannhet og redelighet i rettsprosess, og lagmannsretten fant at han kunne og burde ha forklart seg annerledes. På den bakgrunn konstaterte lagmannsretten at vedkommende gjennom sin forklaring i 2003 hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt.

Videre la lagmannsretten til grunn at det var motparten, ved sin uaktsomme forklaring, som hadde forårsaket den uriktige domfellelsen, og at det derfor forelå ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng. Kravet ble ikke ansett foreldet, selv om forklaringen ble avgitt i 2003 og fristavbrudd skjedde i 2011 – fordi man ikke kunne oppdaget det ansvarsbetingende forhold og hatt utsikt til seier før Sintef ble frifunnet for patentinngrep i 2011. Wingtech ble deretter tilkjent MNOK 11,1 i erstatning for å ha vært utestengt fra markedet i seks år, og MNOK 6,8 i sakskostnader. Med tillegg av forsinkelsesrenter fra 2003 måtte motparten erstatte over MNOK 20.

Etter denne dommen kan det konstateres at man kan bli erstatningsansvarlig for å ha avgitt en uriktig eller ufullstendig forklaring for domstolene ved alminnelig simpel uaktsomhet. Det kreves ikke forsett, altså at man har gjort det med viten og vilje. Det er tilstrekkelig at du burde ha forklart deg annerledes. Dommen viser også at erstatningsansvaret kan bli betydelig, selv 15 år etter at forklaringen fant sted. Dommen representerer dermed et viktig signal, som håndhever kravet til sannhet og redelighet i prosess, og som viser at brudd på normen kan gi dramatiske konsekvenser.

Resultatet er at parter og vitner ikke ansvarsfritt kan strekke strikken for å vippe en dom i ønsket favør. Etter den søte kløe kommer da lett den sure svie.