ESA kaster 60 saker i bøtta – viser til kapasitetshensyn

ESA opplyser selv at beslutningen om å lukke 60 saker er tatt for at organisasjonen bedre skal kunne prioritere brudd på EØS-avtalen som har store konsekvenser for enkeltpersoner og bedrifter.

De 60 sakene som legges bort er 39 klagesaker, syv gjennomganger av om EØS-lover er riktig implementert, og 14 saker som ESA har åpnet på eget initiativ.

Henleggelsene gjøres fordi ESA mener det ikke er «possible to allocate the resources required to pursue an infringement procedure».

Begrensede ressurser

– For at ESA effektivt skal kunne oppfylle sitt mandat, må vi bruke våre begrensede ressurser med størst mulig presisjon. I året som kommer vil vi ha større fokus på saker som reiser viktige juridiske spørsmål, eller avslører systemfeil med alvorlige følger for bedrifter og enkeltpersoner. I tiden fremover har ESA som mål å behandle traktatsbrudd raskere, skriver president for ESA Arne Røksund.

Røksund var departementsråd i Forsvarsdepartementet frem til han overtok som ESA-president fra nyttår i fjor.

ESA funksjon er å overvåker at Norge, Island og Liechtenstein overholder EØS-avtalen. samt blant annet å håndheve konkurranse- og statsstøtteregler. ESA understreker i pressemeldingen at henleggelsene kun handler om prioritering, og ikke er ment å indikere at de aktuelle sakene er i samsvar med EØS-retten.

Nye toner

En som kjenner ESA-systemet bedre enn de fleste er advokat i Kvale Gjermund Mathisen. Han var inntil i fjor sommer direktør for ESAs konkurranse- og statsstøtteavdeling. Han sier at dette har ikke vært gjort før i et slikt omfang.

– Dette er nye toner. I betraktelig mindre omfang ble noe lignende gjort med gambling-relaterte saker i 2021.

– Hvorfor skjer det akkurat nå?

– Over tid har vel ESA kommet til den erkjennelse at ressursene ikke strekker til. ESA kan ikke behandle alt som kommer inn. Det er nødvendig å prioritere og fokusere ressursbruken. Det er selvfølgelig fornuftig uansett, men det er nok ressurssituasjonen som til slutt har tvunget frem dette grepet.

– Disse klagerne, de vel da henvist til å gå til ordinære søksmål da?

– I den utstrekning de samme spørsmålene ikke behandles av ESA i en annen sak, kan klagerne være henvist til å gå til søksmål for ordinære domstoler. Men det er et viktig poeng at mange av klagesakene som lukkes, gjelder spørsmål som ESA arbeider videre med i en annen sak, sier Mathisen.

I pressemeldingen fra ESA ramses de henlagte sakene opp. Blant disse er en sak ESA har starte av eget tiltak for å gjennomgå Norges implementering av GDPR.

– Et aspekter som kan være verdt å merke seg, er at ingen statsstøtteklager lukkes. Grunnen er at ESA er rettslig forpliktet til å behandle klager på statsstøtte. På det området har ikke ESA samme mulighet til å lukke klagesaker på diskresjonært grunnlag, sier Mathisen.

– Paradoksalt

Professor Hallvard Haukeland Fredriksen ved Universitetet i Bergen mener ESAs nye linje i realiteten henviser klagere i alt annet enn store og prinsipielle saker til selv å reise sak i nasjonale domstoler.

– Det er ikke nødvendigvis så galt, men en interessant utvikling. I en norsk kontekst hører det med her at mangelen på lavterskel forvaltningsdomstoler gjør at det de økonomiske hindrene for å gå til sak mot forvaltningen er betraktelig høyere enn i mange andre EØS-stater, sier Fredriksen.

ESA opplyser at alle klagere som har fått saken sin henlagt har fått anledning til å uttale seg før beslutningen ble fattet.

– Under det hele ligger det paradoksale i at Norge finansierer sine egne kontrollører. Jo strammere budsjett ESA har, jo færre saker vil de ha kapasitet til å forfølge. Men samtidig må EFTA-statene passe på at EU har tillit til ESA, og i dette ligger det at ESA må ha budsjett til å være en troverdig kontrollør av EFTA-statene. Det er betegnende at ESA i denne beslutningen er påpasselig med å vise til at Kommisjonen har funnet det riktig å innføre lignende prioriteringskriterier, sier Fredriksen.

Hele meldingen fra ESA finner du her.