Dokumenter Rett24 har forsøkt å trenge inn i over de siste dagene, viser at ESA i 2015 ba norske myndigheter redegjøre for synet på eksport av arbeidsavklaringspenger.
Bakgrunnen var at en norsk borger hadde klaget til ESA, fordi vedkommende hadde fått avslag på sin søknad om å oppholde seg i Sverige. Klagen ledet imidlertid ikke ut i noen sak mot Norge, ettersom ESA mente klageren, i det konkrete tilfellet, ikke hadde grunnlag for klagen.
ESA er overvåkingsorganet som skal kontrollere at statene retter seg etter EU og EØS-lovene.
– Den konkrete saken du viser til, var det ikke grunnlag å gå videre på. Dette gjaldt altså spesifikke kriterier som ikke kan vurderes av ESA, men av norske myndigheter. Vi forventer at EØS-EFTA-landene følger opp EØS-reglene korrekt. I lys av den nye informasjonen som har fremkommet, vil ESA igjen ta kontakt med norske myndigheter hva gjelder det rettslige grunnlaget for behandlingen av slike saker I Norge, opplyste ESA til Rett24 tidligere denne uken.
– Umulig
Av brevet som ble sendt, fremgår at ESA behandlet saken frem til 2017. I et brev til norske myndigheter, konstaterte ESA at det med den praksis som Norge fulgte, i realiteten var umulig å eksportere arbeidsavklaringspenger innen EØS-området. ESA skrev:
«The representatives of the Authority expressed the preliminary view that it would appear to be almost impossible to obtain an authorisation to export WAA, as Norway’s refusal in the case of the complainant was based on arguments such as “there might be a delay in medical treatment, there might be a delay on vocational measures” but apparently never really investigated the complainant’s case. The representatives of the Authority emphasized that this is even more remarkable given the Nordic Convention on Social Security which provides a structural basis for dialogue between the Norwegian and Swedish authorities. In light of this, the representatives of the Authority expressed the view that it was hard to see how an export assessment to another EEA State could ever end with a positive decision.»
Likevel sier ESA at de i arbeidet med denne konkrete saken ikke identifiserte noen «strukturelle problemer» med norsk praksis. Nå vil ESA å vurdere saken igjen, og ber altså Norge om mer informasjon.
– Sånn vi ser det nå, tenker vi at dette har vært tilfelle helt siden Norge har blitt medlem av EØS-avtalen, sier ESA-president Bente Angell-Hansen ifølge Dagbladet fredag. Overfor Rett24 understreker ESA at de ikke har konkludert på dette, og at de per i dag ikke vet nok til å vurdere om dette har vært et problem tilbake til tiden før 2012.
Trygderetten la allerede i 2017 til grunn at rettstilstanden ikke endret seg i 2012, slik Rett24 fortalte tidligere i uken.
– Ikke overbevisende
Professor i europarett Halvard Haukeland Fredriksen mener det at saken ble diskutert på flere møter over en periode på 2 år, tilsier at ESA var oppmerksom på den prinsipielle betydningen av saken.
– Jeg synes ikke ESAs svar er særlig overbevisende. Dokumentene viser jo at ESA oppfattet norsk praksis slik at det var tilnærmet umulig å få innvilget rett til å ta med arbeidsavklaringspenger til utlandet, og da burde man åpenbart gått videre med det som et generelt problem, løsrevet fra den konkrete saken. Dessuten, og det er et potensielt viktig punkt: Håndteringen av klagen kan tyde på at ESA mente det i utgangspunktet var OK med en ordning hvor man måtte søke på forhånd om å få ta med disse ytelsene til utlandet, så lenge søknadene ble innvilget i tilfeller hvor EØS-retten tilsa dette. Dette er et spørsmål som kan bli viktig i arbeidet med å rydde opp i denne saken, sier Fredriksen.
.jpg.jpeg?quality=85)
