Drøyt 12 år etter at Per Christiansen tiltrådte som norsk dommer i EFTA-domstolen, ble det fredag holdt avskjedsseremoni i EFTA-domstolens karakteristiske bygning i Luxembourg. Det første året lå domstolen i Geneve, men da Sveits ikke ble med videre, flyttet de tre gjenværende EFTA-landene domstolen til Luxembourg, like i nærheten av det etterhvert ganske enorme komplekset til EU-domstolen.

– Noe av hensikten med EØS er jo at vi skal følge EU, og da var det nyttig å lokalisere domstolen slik at det er lett å ha nærkontakt, slik ESA og Kommisjonen har i Brüssel, sier Christiansen. Han var professor ved Universitetet i Tromsø, da han i sin tid ble utnevnt til dommer.

Storebror

– Hvordan påvirker det domstolen at Norge er så mye større enn de andre to landene, Island og Liechtenstein?

christiansen hreinsson.jpg
Per Christiansen og president Pall Hreinsson under avskjedsseremonien fredag. (Foto: Harald Tittel)

– At Norge er større enn de andre, har ikke spilt noen stor rolle for domstolens virksomhet i praksis slik jeg ser det. Det er jo tre avtaleparter som jobber sammen, og de er formelt likeverdige. Liechtenstein og Island er mer involvert i saker for EFTA-domstolen enn det størrelsen skulle tilsi.

– Hva er de viktigste utviklingstrekkene i EØS-samarbeidet i denne perioden, mener du?

– Det som kanskje kan nevnes er at det gjennom årene etter EØS-avtalen ble vedtatt er skjedd flere store endringer i EUs traktatrett, som ikke er gjenspeilet i EØS-avtalens hoveddel. Halvard Haukeland Fredriksen har kalt dette et «widening gap», et uttrykk jeg synes er treffende. Som ett eksempel på avstanden, har EU-domstolen anledning til å pålegge en EU-stat et gebyr dersom den ikke følger opp en dom fra EU-domstolen. Dette vil regnes som et nytt traktatbrudd. En slik sanksjonsmulighet fins ikke i EØS-avtalen.

Juss og politikk

Christiansen fremhever også at EU-domstolen, i motsetning til EFTA-domstolen, i stadig større grad arbeider med andre rettsområder enn EUs indre marked. 

– Men EFTA-domstolen har bidratt til viktige avklaringer i EØS-retten, som for eksempel at en stat kan komme i erstatningsansvar for skade en private aktører lider som følge av at en EFTA-stat ikke gjennomfører EØS-retten på riktig måte. Det står ingenting om statlig erstatningsansvar ved slike traktatbrudd i EUs traktatrett, men dette er fastslått av EU-domstolen. EFTA-domstolen har fulgt opp dette basert på EØS-prinsippet om homogenitet, eller rettslikhet.

– EFTA-domstolen står nødvendigvis enda mer enn vanlige domstoler i skjæringspunktet mellom politikk og juss. Hvordan har du opplevd det som dommer?

– Jeg har spissformulert dette i noen sammenhenger som at det ikke er juss uten politikk og ikke politikk uten juss. Retten må fremme samfunnsutviklingen. Lovgivning og dømmende virksomhet er alltid påvirket av samfunnsutviklingen, og av ulike vurderinger den. Ved tolkning av rettsregler kan det være flere valgmuligheter. Da vil dommernes personlige vurderinger også kunne få innflytelse. Mangfoldet i vurderingene er nok tydeligere i en internasjonal domstol, enn i en nasjonal domstol. I EU møtes ulike rettskulturer både i lovgivning og i domspraksis. Dette kan skape rettspolitiske brytninger. Viktigere er nok likevel den enkelte dommers personlighet. Dommerrekrutteringen er derfor et sentralt punkt.

Dissenser

– Dere opererer ikke med dissenser i EFTA- og EU-domstolen. Burde man det?

– Dissenser vil gi motforestillinger og konkurrerende synspunkter, og kan vise seg å være fremtidsrettet. Bakgrunnen for dagens system er at det i utgangspunktet var et lite antall dommere. Tanken var å verne den enkelte dommeren mot å synliggjøre at man stemte mot sin egen stat, med den mulige følge det kunne ha for gjenoppnevnelse som dommer. Men slik det nå er i EU-domstolen, med mange dommere og mange saker som avgjøres i kammer, så veier nok dette hensyn mindre enn før. Jeg har likevel ikke inntrykk av at det i EU-domstolen er noe sterkt ønske om å forandre på dette. Noe initiativ vil neppe komme derfra.

– Hvilke organisatoriske endringer ser du for deg som aktuelle for EFTA-domstolen?

– Blant forslag som ble tatt opp for mer enn ti år siden, var å kunne sette domstolen med fem dommere, det vi si forsterket med to ad hoc-dommere, i særlig viktige saker. Dette kunne være et poeng, men intet har skjedd. Det kan være vanskelig å bli enig om utformingen av en slik ordning, sier Christiansen, som ikke tror det vil komme store reformer for EFTA-domstolen med det første.

– EU har sin oppmerksomhet på vanskeligheter i samarbeidet, ikke på noe som fungerer bra og etter intensjonene. Et annet spørsmål er hva som vil skje i kjølvannet av EUs stadig nærmere integrasjon, samtidig som EØS-avtalens hoveddel ikke utvikles videre. Det kan bli vanskelig å komme utenom en ny diskusjon om EU-medlemskap i Norge. Europa er i rask endring, og verden står overfor nye og alvorlige trusler. Mange velgere i en ny generasjon bør få mulighet til å si sin mening om forholdet mellom Norge og EU skal være medlemskap, EØS eller noe annet. Tiden er ikke moden nå, men jeg tror den vil komme.