Torsdag kveld holdt Advokatforeningens leder den tradisjonelle årstalen på Grand Hotel i Oslo. Den brukte Jon Wessel-Aas i år til å fremheve rettsstatens problemer med å håndtere situasjoner der gjerningspersonen er under den kriminelle lavalder.
– Straffeprosessloven er ment for «saker om straff». I sakene med barn under 15 år, er det aldri tale om straff. Det er et gjennomgående problem innenfor dagens tema at vi benytter regler som ikke passer. Det vi trenger er regler for «saker om barn». I slike regler bør vi unngå begreper som «etterforsking», «mistenkt» og «siktet». Kan vi i stedet bruke ord som for eksempel «undersøkelse» og «det anmeldte barnet»? I disse sakene bør vi også, så langt som mulig, benytte henleggelseskoder som er kvalifisert frikjennende, sa Wessel-Aas.
Nye retningslinjer
Spørsmålet om mindreårige gjerningsmenn har fått økt oppmerksomhet de senere årene, blant annet i forbindelse med den såkalte Silje-saken i Trondheim. Dette var en sak der en liten jente var funnet død i en akebakke. Politiet konstaterte at tre gutter i alderen fire til seks hadde forårsaket dødsfallet. Først i februar i år ble de renvasket.
– Norsk politi har avhørt barn som om de var voksne, og manipulert frem falske tilståelser, sa forsker ved Politihøgskolen Asbjørn Rachlew til nettstedet forskning.no i 2022.
I september sendte riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ut nye retningslinjer for avhør av mindreårige mistenke. Der legges det blant annet til grunn at terskelen for å oppnevne forsvarer skal ligge lavere for barn enn for voksne.
Fortsatt mest for voksne
Wessel-Aas pekte i talen på at heller ikke de nye retningslinjene stiller krav om særlig barnefaglig kompetanse.
– Den avhørsmetodikk som beskrives passer fortsatt best for voksne, med lite oppmerksomhet på barns særlige sårbarhet og deres manglende forståelse for avhørssituasjonen. I sitt høringssvar til retningslinjene uttalte Politihøgskolen at retningslinjene etterlater et «uheldig […] inntrykk av at norsk politi og påtalemyndighet skal legge seg så tett ned mot nasjonale og internasjonale minimumsstandarder som mulig». Selv ikke fagmiljøet i politiet mener altså at disse retningslinjene reparerer utfordringene knyttet til mistenkte barns rettssikkerhet i avhørssituasjoner, sa Wessel-Aas.
Etterlyser lovgiver
Han oppfordret lovgiver til å lytt til fagmiljøene, og endre rammeverket.
– Mens lovgiver uteblir, er det heldigvis gode krefter i både politi, påtalemyndighet og domstoler som arbeider for at hullene i lovverket ikke skal få betydning i den enkelte sak. Men uten lovgiver med på laget, blir aldri denne innsatsen en rettssikkerhetsgaranti, sa Wessel-Aas.
.jpg.jpeg?quality=85)