Avgjørelsen som kom tirsdag, har sitt utspring i en straffesak i Estland. En mann var dømt til to års fengsel for tyveri, bruk av en annen persons bankkort og voldshandlinger mod personer som deltok i en rettssak. Sentrale bevis i saken var trafikk- og lokasjonsdata politiet hadde innhentet gjennom mannens teleselskap.

Estisk Høyesterett forela saken for EU-domstolen, fordi den var i tvil om hvorvidt EUs personvernlovgivning åpnet for å bruke trafikkdata på denne måten. Den estiske domstolen ville også vite om påtalemyndigheten er en tilstrekkelig «uavhengig» administrativ myndighet, slik at den på egen hånd kan innhente slike data.

Kun alvorlige saker

EU-domstolen har løftet saken til storkammer, og besvarer spørsmålene med nei og nei.

Det såkalte ePrivacy-direktivet, sammenholdt med generelle proporsjonalitetsvurderinger, legger begrensninger på hvilke situasjoner som gir grunnlag for å innhente teledata, heter det i avgjørelsen. Dersom dataene gir grunnlag for å trekke presise slutninger om noens privatliv, kan de ikke benyttes til alminnelig kriminalitetsbekjempelse. Kun i tilfeller der det er snakk om alvorlig kriminalitet, eller alvorlige trusler mot den offentlige sikkerhet, kan teledata innhentes.

Domstolen sier videre at påtalemyndigheten ikke kan innhente slike data på egen hånd, annet enn i hastetilfeller. I disse tilfellene skal saken forelegges domstolene, eller en tilsvarende uavhengig administrativ enhet, så snart som mulig.

Denne regelen er tilsvarende i den norske straffeprosessloven.

– En innskjerping

Advokat John Christian Elden var i sin tid medlem av Metodekontrollutvalget. Han kaller dommen en «betimelig innstramming».

– Politiet kan ikke gi utleveringspålegg på teledata, ei heller med Nkom-samtykke. Retten må bestemme, og kan kun gi tillatelse ved alvorlig kriminalitet. Det innebærer en innskjerping av personvernet, og at politiet må begrunne både skjellig grunn, alvoret og nytteverdien overfor en uavhengig dommer, før teleleverandøren har lov til å utlevere. Det er en positiv innstramming i reglene, sier Elden.

Rett24 har bedt om Riksadvokatembetets syn på om avgjørelsen vil kunne få konsekvenser for norsk praksis, og venter på en tilbakemelding i så måte.

Den norske straffeprosessloven oppstiller i § 216b krav om strafferamme på fem års fengsel for å pålegge teleselskaper å utlevere data om en telefons geografiske posisjon i sanntid. Den ordinære hjemmelen for pålegg om utlevering av bevis, § 210, oppstiller ingen strafferammekrav.

– Det som er helt sikkert er at det i dag, etter norsk rett, er tilstrekkelig med bot for at det skal kunne innhentes historiske data om en telefons posisjon, sier advokat Anders Brosveet.

Mer om dommen finner du her