Kampen mot menneskesmugling var bakgrunnen for EU-direktivet om straffeforfølgning av personer som «fasiliterer» andre personers ulovlige innreiser. EU-lovgivningen er mer enn 20 år gammel, men har de senere årene fått økende aktualitet. Dette fordi middelhavslandene har begynt å bruke dem på langt mer radikalt vis enn de egentlig var tenkt. Reglene brukes nå som grunnlag for å straffeforfølge både humanitære organisasjoner, og personer som har med sin egen familie.
Det er den sistnevnte typen sak som har satt reglene på spissen. Den straffeforfulgte er en kongolesisk kvinne som, ved hjelp av falske pass, fløy fra Marokko til Bologna med sin datter og niese, for der å søke om asyl. Italiensk politi tok ut tiltale for menneskesmugling av barna.
Bakgrunn: Verfassungsblog: Waiting for Kinsa
Mange saker på vent
Domstolen i Bologna har i den anledning bedt EU-domstolen om en rådgivende uttalelse. EU-domstolen besluttet i fjor å løfte saken til storkammer.
«Utfallet kan få vidtrekkende konsekvenser for både EUs og nasjonale rettssystemer, samt for hundrevis av pågående saker om såkalt «menneskesmugling». Tiltaket, som angivelig ble utformet for å bekjempe kriminelle nettverk og sikre tryggheten til personer på flukt, har siden 2002 i stedet ført til tiltale mot tusenvis av migranter selv, samt personer som arbeider med humanitær hjelp eller driver søk- og redningsoperasjoner», skrev den uavhengige organisasjonen European Center for Constitutional and Human Rights, i fjor.
Underkjennes
Tirsdag kom dommen, og der slås det fast at den som med ulovlige midler bringer sine egne barn, eller barn man har ansvaret for, inn i EU, ikke kan sies å «fasilitere» ulovlig innreise i EU-rettens forstand. Og videre:
«Indeed, such conduct constitutes the exercise by that person of his or her responsibility stemming from the family relationship and the actual care over those minors. A contrary interpretation would entail a particularly serious interference with the fundamental right to respect for family life and the fundamental rights of the child, enshrined in Articles 7 and 24 of the Charter of Fundamental Rights of the European Union, to such an extent that it would undermine the essence of those fundamental rights. That interpretation is necessary, in the present case, also in the light of the fundamental right to asylum. Indeed, since the person concerned has made an application for international protection, she cannot, in principle, be regarded as staying illegally on the territory, so long as no decision has been given on her application at first instance, nor be subject to criminal penalties either on account of her own unauthorised entry or on account of the fact that, at the time of that entry, she was accompanied by her daughter and her niece, over whom she exercises actual care.»
EU-domstolen følger dermed ikke innstillingen Generaladvokaten avga i fjor, der han anbefalte domstolen å overlate dette til nasjonale proporsjonalitetsvurderinger til de nasjonale domstolene.
Videoforklaring
Presidenten i EU-domstolen har spilt inn en video, der han redegjør for avgjørelsen. Her sier han at en som ulovlig tar med sitt eget barn til Europa har en forpliktelse overfor barnet, i kraft av sitt personlige foreldreansvar og barnets rett til familieliv. Videoen er tekstet på engelsk.
EU-domstolens sammendrag og lenke til dommen i full tekst finner du her.
