I fjor høst mottok avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand en begjæring fra politiet. I forbindelse med etterforskningen av en ildspåsettelse, hadde etterforskerne behov for å vite hva mistenkte hadde lest på tre konkrete datoer, hvilke IP-adresser lesingen kom fra, og når vedkommende hadde vært abonnent.
Fædrelandsvennen motsatte seg å utlevere disse opplysningene, men Agder tingrett ga politiet medhold. Avisen anket så denne avgjørelsen til Agder lagmannsrett, som like før jul kom til motsatt konklusjon.
Rett24 omtalte avgjørelsen i januar: Lagmannsretten opphevet politiets innsynsbegjæring mot Fædrelandsvennen
Forholdsmessigheten
Siden da har politiet levert en fornyet begjæring, og denne gangen har både tingretten og lagmannsretten samtykket. Fædrelandsvennen har anket pålegget, og i mars besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal behandles i avdeling.
Siden den gang har den mistenkte tilstått ildspåsettelsen, men politiet ønsker fortsatt tilgang til leseloggen. Overfor Høyesterett anførte påtalemyndigheten at utlevering ikke innebærer noe inngrep i Fædrelandsvennens informasjons- og ytringsfrihet, og subsidiært at et eventuelt inngrep er forholdsmessig. Høyesterett er ikke enig i noen av delene.
I en kjennelsen som ble avsagt tirsdag, skriver Høyesterett:
«Politiet ber om bruk av tvang overfor avisen for å få opplyst om hvem som har valgt å gjøre seg kjent med et publisert materiale. Dette bryter med lesernes forventning om anonymitet når de oppsøker nyhetssaker. Jo mindre trygghet en leser har for å forbli anonym, jo lettere vil vedkommende kunne avstå fra å lese det pressen publiserer, og i så fall vil formidlingen og mottaket av informasjonen kunne bli hemmet.
En vid adgang for politiet til å kreve tilgang til opplysninger om hvem som har lest pressens omtale av straffesaker, vil derfor kunne ha negative og uoversiktlige konsekvenser for ytringsfriheten. Det er etter mitt syn en reell risiko for en viss nedkjølende effekt i den forstand at iallfall en del lesere – bevisst eller ubevisst – vil kunne velge å avstå fra å gjøre seg kjent med publisert materiale fordi de ikke ønsker at deres medievalg kan bli gjort kjent for politiet. Det er også fare for at borgerne generelt kan bli mer tilbakeholdne i sin kontakt med media.»
Tilståelsen ble avgjørende
Høyesterett er imidlertid enig med lagmannsretten i at inngrepet, slik det fremsto da lagmannsretten behandlet saken i vår, ikke var uforholdsmessig. Førstvoterende Knut Erik Sæther skriver:
«Ved den konkrete vurderingen av hvor tungt dette gjør seg gjeldende i saken her, er jeg enig med lagmannsretten i at utleveringspålegget er nøkternt og begrenset. Det gjelder opplysninger om én enkelt bruker, som allerede er siktet av politiet, tre dagers lesehistorikk og IP-adresser knyttet til ett enkelt telefonnummer. Det spiller også inn at politiet først begjærte opplysningene utlevert som et sekundært etterforskingsskritt etter at den siktedes egne digitale enheter hadde blitt undersøkt. Alt dette bidrar til å begrense den negative effekten på ytringsfriheten.»
Når Høyesterett likevel lander på motsatt konklusjon, skyldes det at siktede, i tiden etter lagmannsrettens avgjørelse, har tilstått forholdet:
«Når det også tas hensyn til at den siktede som utleveringspålegget gjelder, nå har erkjent å ha stiftet brannen, svekkes politiets behov for opplysningene som er begjært utlevert. Med erkjennelsen har siktede uansett knyttet seg til brannen.
Mitt syn er etter dette at i den situasjonen som nå foreligger, kan samfunnsmessige hensyn ikke veie opp for inngrepet i ytringsfriheten. Utleveringspålegget kan da ikke anses som nødvendig i et demokratisk samfunn og er et uforholdsmessig inngrep, jf. EMK artikkel 10 nr. 2 og straffeprosessloven § 170 a.»
Fædrelandsvennens prosessfullmektig i saken, Hallvard Helle, mener det prinsipielt viktige i saken er at Høyesterett definerer politiets begjæring som et inngrep i ytringsfriheten.
– Det er en svært viktig avgjørelse, som slår fast at dette er et inngrep i informasjonsfriheten som vil kunne ha negative konsekvenser. Fra før har norsk presse vunnet betydelige seier om kildevern og upublisert materiale, og nå har man vunnet frem på et tredje frontavsnitt, nemlig opplysninger om mottakerne av informasjonen, sier Helle.
Skjer oftere
Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen uttalte før forhandlingene i Høyesterett at ulike utleveringskrav fra politiet er blitt vanligere, og at han frykter konsekvensene.
– Dette er en viktig, prinsipiell sak ikke bare for oss, men for hele mediebransjen. Om politiet skal få medhold i utlevering i en så relativt sett liten straffesak som dette, så vil det åpne for tilsvarende begjæringer i alle typer saker. Da får vi en storebror-ser-deg-situasjon, der abonnentene vet at alt de leser i avisen, det kan politiet få innsyn i. Da bryter vi etter mitt syn den kontrakten vi har med våre lesere. Men enda viktigere er at det skal være fritt å kunne lese aviser, uten at dette blir brukt til å underbygge en mistanke om kriminelle forhold, sa Ljøstad.
Borgarting lagmannsrett behandlet for to år siden en lignende sak, der politiet ba om innsyn i Dagbladets leserlogg. Dette ble avslått av lagmannsretten, men saken ble ikke bragt til Høyesterett.
Les: Politiet ville ha Dagbladets leserlogg – fikk nei av lagmannsretten
– Det er bra at Høyesterett følger opp det som ble lagt til grunn av Borgarting i 2023, om at også innsyn i brukeropplysninger er et inngrep i ytringsfriheten. Hvordan den konkrete forholdsmessighetsvurderingen deretter vil slå ut, vil naturlig nok variere fra sak til sak, sier Jon Wessel-Aas, som representerte Dagbladet i den saken.
Høyesteretts kjennelse finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)
