En del av det såkalte trepartsamarbeidet mellom staten, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, er en felles ordning med regionale verneombud. Disse skal ha et særlig ansvar for små og mellomstore virksomheter, som ofte ikke har egne verneombud. Ordningen finansieres ved at virksomhetene betaler en årlig avgift til Fondet for regionale verneombud, som igjen styres av representanter fra arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og Arbeidstilsynet.

Det var et slikt verneombud Fellesforbundet forsøkte å sparke i desember, etter at ledelsen i forbundet var blitt kjent med enkelte episoder de mente ikke var heldig for fagforeningens renommé.

– Uopprettelige tillitsbrudd

For det første skulle mannen ved to anledninger ha ringt Arbeidstilsynet i beruset tilstand. For det andre oppsto en situasjon da mannen i fjor sommer sjekket inn som gjest på et hotell i Flekkefjord. Hotellet viste seg å være under ombygging, og mannen reagerte på at det muligens kunne være asbest i platene som ble fjernet. Dette tok han opp med både resepsjonisten og flere andre ansatte, blant annet med en øl i hånden.

Tingretten legger til grunn at det ikke er tvil om at de ansatte og noen gjester oppfattet ham som «ubehagelig».

I oppsigelsessaken anførte Fellesforbundet at mannen «ved sin opptreden skadet Fellesforbundets interesser og tillit», og at «det dreier seg om uopprettelige tillitsbrudd og er uforenlig i det å virke som regionalt verneombud».

Problemet for Fellesforbundet er imidlertid at selv om mannen er oppnevnt av Fellesforbundet, sitter i deres lokaler og får lønnen utbetalt derfra, så er han rent formelt ansatt av Fondet for regionale verneombud, som dessuten refunderer Fellesforbundet for lønnsutgiftene. Tingretten kommer derfor til at Fellesforbundet rett og slett ikke har kompetanse til å gi mannen sparken.

«Regelverket tilknyttet opphør av et regionalt verneombuds verv er etter rettens syn uklart. Dersom det hadde vært lovgivers intensjon å gi Fellesforbundet kompetanse til å si opp et regionalt verneombud, i tillegg til Fondsstyrets kompetanse til å frata vervet, burde det ha kommet klart frem. Det er imidlertid en lovgiveroppgave», skriver Oslo tingrett, og konkluderer med at det er styret i fondet som må eventuelt må vurdere avslutning av mannens arbeidsforhold.

Oppreisning

Tingretten slipper dermed å drøfte hvorvidt de alkoholrelaterte episodene ga grunnlag for oppsigelse.

«(Saksøker) har hele tiden stått i stilling og har ikke hatt et økonomisk tap i forbindelse med saken. Vilkåret for oppreisning er imidlertid oppfylt. Retten mener at beløpet skjønnsmessig kan settes til 40.000,- kroner.»

Forbundet må også betale sakskostnader på rundt 200.000 kroner.