Spørsmålet om dekning av advokatbistand i forbindelse med klage over forvaltningsvedtak, er en het politisk potet for tiden. Da forvaltningslovutvalget la frem din NOU i fjor vår, ble det foreslått å fjerne borgerens rett til å få dekket sakskostnader dersom en klage fører frem.
Flertallet mente at det blant annet på bakgrunn av forvaltningens veiledningsplikt og selvstendige utredningsplikt, er rimelig at borgeren betaler sin egen advokat – dersom vedkommende velger å bruke en slik. Forvaltningsorganet skal bare kunne holdes ansvarlig etter ordinære erstatningsprinsipper. Flertallet skrev:
«Sakskostnadsregelen bidrar trolig til å øke kostnadsnivået i forvaltningssaker, ved at fagkyndig hjelp blir engasjert oftere enn hvis parten må dekke kostnadene selv, og i enkelte forvaltningssaker kan man ikke se bort fra at bruk av advokat bidrar til å vidløftiggjøre saken.»
I saken Høyesterett avgjorde onsdag, er situasjonen at klageren har fått bistand fra fagforeningens advokat i forbindelse med en klage til Nav. Personen har altså ikke selv hatt andre utgifter enn fagforeningskontingenten. Staten fikk i underinstansene medhold i at forvaltningsloven § 36 kun gir rett til sakskostnader dersom det er saksøker selv som har betalt advokaten, ikke fagforeningen.
Førstvoterende Kristin Normann skriver at fagforeningens rettshjelp etter hennes syn har store fellestrekk med en forsikringsordning, og peker på at ingen noen gang har ment at noe tilsvarende skulle gjelde etter tvisteloven. Som eksempel bruker hun saken som er til behandling:
«Under forutsetning av at prosessfullmakten fortsatt gjelder, er denne saken et illustrerende eksempel. As prosessfullmektig har for Høyesterett nedlagt påstand om at staten skal betale omkostningene ved domstolsbehandlingen. Ingen av partene har problematisert eller kommentert at kostnadene – dersom de tilkjennes – vil gå til dekning av Fellesforbundets betaling til Advokatene i LO, selv om tvisteloven § 20-2 første ledd i motsetning til forvaltningsloven § 36 taler om at parten kan kreve erstatning for «sine» kostnader.
Retten peker også på at dersom staten ønsker å begrense borgerens adgang til å få dekket sakskostnader ved forvaltningsklager, så har den rikelig anledning til å gjøre dette i forbindelse med arbeidet med ny forvaltningslov.
Leder for LO juridisk, Atle Sønsteli Johansen, er meget fornøyd med dommen.
– Jeg tør påstå at LO har et av landets beste og mest effektive rettshjelpstilbud, til en kostnad på ca 6 – seks – kroner per yrkesaktive medlem per måned. Det kan vi videreføre etter Høyesteretts dom i dag, sier Johansen.
Dommen inneholder for øvrig en ualminnelig pedagogisk rettskildeanalyse i avsnittene 42 til 81, som muligens ville kunne tjene som nyttig metodeoppfriskning for flere enn førsteårsstudenter.