Dekanene ved de tre juridiske fakultetene har inngått en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om å styrke den trygderettslige og EØS-rettslige forskningen ved universitetene.

Bakgrunnen er konklusjonene i Arnesen-utvalgets NOU om NAV-saken, «Blindsonen», der det ble konstatert at de EØS-rettslige elementene i for liten grad var tatt opp i drøftingen av tilstøtende fagområder.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen sier han er opptatt av at alle departementene, ikke bare forsknings- og utdanningsdepartementet, har ansvar for å vedlikeholde infrastruktur for forskning innenfor sitt respektive fagfelt.

Har manglet sammenkobling

I avtalen som nå er inngått mellom departementet og fakultetene står det at det skal settes av fem millioner kroner i året i fire år for å rekruttere til vitenskapelige stillinger, utvikle undervisningstilbud og formidle diskusjon om fagfeltet.

– Dette er viktig både for å få frem ny kunnskap, og for å ha miljøer som med et kritisk blikk kan ettergå den praksis som føres i forvaltningen. Når det gjelder NAV-rapporten, så er Arnesen-utvalget tydelig på at selv om det politiske politiske ansvaret åpenbart ligger i departementet, så er det et utvidet ansvar som involverer mange forskjellige instanser. Jeg tror vi må erkjenne at trygdeforskningen ikke har vært veldig store og sterke forskningsmiljøer. Det har vel kanskje dreid seg om en håndfull personer på forskjellige institusjoner, og det har ikke vært oppfattet like prestisjefylt som enkelte andre fagfelt. Vi har også manglet sammenkoblingen mellom EØS-miljøet, som er stort, og trygdemiljøet, sier Isaksen.

Pengene skal tildeles etter søknad, og fakultetene skal rapportere årlig om progresjonen. I avtalen ligger en forutsetning om at universitetene selv, etter avtalens utløp i 2025, skal ivareta fagfeltet uten ekstra bevilgninger.

Etterlyser kritiske fagmiljøer

– Vi var på ingen måte ferdig med oppfølgingen av NAV-rapporten da Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité leverte sin innstilling i saken. Vi ser jo at EFTA-domstolen i sin uttalelse legger til grunn at feilen har vært der siden 1994, men det har jo ikke akkurat strømmet advarsler om dette fra akademia i disse årene, sier Isaksen.

Han mener det er helt avgjørende at det opprettholdes forskningsmiljøer på dette feltet, for å følge rettsutviklingen i EØS-retten videre.

– Ikke bare for å unngå å gjøre flere grove feil, men også for å finne ut hva som er det strategiske handlingsrommet for Norge. Så denne satsingen er også et verktøy for å sikre vår mulighet til å drive en aktiv europapolitikk. Ambisjonen og målet med dette er at vi skal ha tilstrekkelig mange kritiske akademiske faglige miljøer, som kan være med på å opplyse og utfordre det arbeidet departementet og NAV gjør innen EØS og Trygderett, sier Isaksen.

Seniorene pensjonert

Dekan ved juridisk fakultet i Bergen, Karl Harald Søvig, sier mesteparten av midlene vil vi bruke til stipendiat- eller postdoktorstillinger, men at de også vi bruke pengene til å utvikle et akademisk nettverk i Norge for trygderettsforskning.

– Trygdeutgiftene utgjør en stor del av statsbudsjettet, og hvem som skal motta trygd styres gjennom rettsregler. Trygdelovgivningen er komplisert og finmasket, og preget av høy endringstakt. Det er derfor et stort behov for rettsvitenskapelig forskning på trygdereglene. Vi trenger kunnskap både om hvordan enkeltreglene skal forstås, og om helheten i trygderettssystemet. Trygdereglene har også en internasjonal dimensjon, og saken om feiltolking av EUs trygderettsforordning er her illustrerende. Til tross for at fagfeltet er både praktisk og prinsipielt viktig, er det norske trygderettsmiljøet lite, og de siste årene har flere av seniorene gått av med pensjon. Vi trenger derfor en styrking av trygderettsforskningen, og vi er glade for at Arbeids- og sosialdepartementet bidrar på denne måten, sier Søvig.