I mai omtalte Rett24 et brev fra Statsministerens kontor til Sivilombudsmannen, der SMK gjorde det klart at de ikke ville tillegge ombudsmannens lovtolkning «nevneverdig vekt».

Bakgrunnen var en strid om hvorvidt en e-post sendt fra én statssekretær til en annen skulle anses som et «dokument» i offentleglovas forstand. Dette er et avgjørende spørsmål ettersom offentligheten, i det aktuelle tilfellet en journalist fra DN, kun har rett til innsyn i «dokumenter».

Sivilombudsmannen mente e-posten var et dokument. SMK lot seg imidlertid ikke overbevise, og svarte:

«Offentleglova legger opp til et skille mellom saksdokumenter for forvaltningen, som omfattes av innsynsretten, og øvrige dokumenter som ikke omfattes av innsynsretten. Rubriseringen beror på en konkret vurdering av det enkelte dokuments saklige innhold. Ettersom ombudsmannen ikke har foretatt en slik konkret vurdering som loven krever, mener vi uttalelsen er lite tjenlig som rettesnor i senere innsynsforespørsler. På denne bakgrunn har vi kommet til at ombudsmannens uttalelse ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.»

Svarbrev

Sist uke omtalte Dagens Næringsliv ombudsmannens svarbrev til SMK. I brevet skriver Falkanger at det etter hans syn ikke er grunnlag for innvendingene fra SMK:

«Jeg er ikke enig i innvendingene fra Statsministerens kontor. Det fremgår av uttalelsen at utgangspunktet for vurderingen er dokumentets innhold, og at innholdet er vurdert. At den konkrete vurderingen ikke er synliggjort i større grad, har sammenheng med at vi tilstreber å utforme uttalelsene på en slik måte at klageren kan få fullt innsyn. Det gjelder også i saker der forvaltningen har unntatt et dokument fra offentlighet. Konklusjonen bygger videre på en bredere vurdering enn at dokumentet ikke anses som «politikerpost». Etter min mening er dette også synliggjort på en klar måte i uttalelsen. Den nærmere vurderingen av innholdet beror i noen grad på et skjønn. Jeg tar til etterretning at Statsministerens kontor er uenig i konklusjonen.»

Ombudsmannen gjør det også klart at senere klager til Sivilombudsmannen om samme tema vil bli behandlet etter samme rettslige utgangspunkt som den omstridte uttalelsen.

Kritiserer SMKs form

Ombudsmannen skriver også at han mener SMKs svar gjør det vanskeligere for Sivilombudsmannen å utføre sitt verv:

«Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningen. Ombudsmannens uttalelser er ikke bindende, og ombudsmannen kan heller ikke omgjøre avgjørelser forvaltningen har truffet. Stortinget har imidlertid forutsatt at forvaltningen retter seg etter uttalelser fra ombudsmannen. Ordningen er derved i stor grad basert på tillit til og respekt for ombudsmannen uttalelser. På denne bakgrunn ønsker jeg avslutningsvis å peke på at formen på svaret fra Statsministerens kontor og den signaleffekten det gir, er uheldig for ombudsmannens mulighet til å utføre sitt oppdrag.»