At departementene og ombudsmannen er uenige om tolkningen av offentleglova, er ikke nytt. Men mandag denne uken eskalerte uenigheten til åpen konfrontasjon. I et brev til sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, skriver SMK rett ut at de mener ombudsmannens uttalelse er feil, og «ikke kan tillegges nevneverdig vekt».
Bakgrunnen er en klagesak vedrørende innsyn i en e-post. E-posten ble sendt fra en statssekretær i Finansdepartementet til en statssekretær ved Statsministerens kontor. Korrespondansen gjaldt pressehåndteringen av finansminister Siv Jensens hytteleiekontrakt med milliardæren Johan H. Andresen.
Innsynsbegjæringen kom fra en journalist i Dagens Næringsliv, som har dekket hytteleiesaken for avisen.
Saksdokument eller ei?
Ombudsmannen mener, i motsetning til SMK, at den aktuelle e-posten må regnes som et «saksdokument» i lovens forstand, og at den derfor er underlagt offentleglovas innsynsregler. I begrunnelsen viser ombudsmannen blant annet til følgende passus fra forarbeidene:
«Det er ikkje noko krav at dokumentet må gjelde ei konkret sak i organet. Det er tilstrekkeleg at dokumentet knytter seg til ansvarsområda til organet eller til verksemda meir generelt».
Ombudsmannen skriver at utgangspunktet for vurderingen må være e-postens innhold og dens sammenheng med Statsministerens kontors virksomhet. Han legger deretter vekt blant annet på at henvendelser om hyttesaken først og fremst er knyttet til Jensens rolle som statsråd – ikke hennes rolle som partileder – og peker på at det er blitt stilt spørsmål om leiekontraktenes betydning for Siv Jensens forvaltningsrettslige habilitet.
I svarbrevet som mandag ble sendt til ombudsmannen, skriver Statsministerens kontor at «verken premissene eller konklusjonen i ombudsmannens uttalelse gir uttrykk for en riktig anvendelse av offentleglova». SMK skriver:
«Offentleglova legger opp til et skille mellom saksdokumenter for forvaltningen, som omfattes av innsynsretten, og øvrige dokumenter som ikke omfattes av innsynsretten. Rubriseringen beror på en konkret vurdering av det enkelte dokuments saklige innhold. Ettersom ombudsmannen ikke har foretatt en slik konkret vurdering som loven krever, mener vi uttalelsen er lite tjenlig som rettesnor i senere innsynsforespørsler. På denne bakgrunn har vi kommet til at ombudsmannens uttalelse ikke kan tillegges nevneverdig vekt ved senere innsynssaker for Statsministerens kontor.»
SMK skriver samtidig at de, til tross for at den etter deres syn ikke er et saksdokument, velger å utlevere den aktuelle e-posten til DN. Dette etter samtykke fra avsenderen.
Flere tilfeller
Sivilombudsmannen er oppnevnt av Stortinget for å kontrollere forvaltningens rettsanvendelse i enkeltsaker, men de siste årene har det vært høyprofilerte tilfeller der forvaltningen har ignorert ombudsmannens syn. I fjor høst gjaldt det UNE, og i fjor vår kolliderte ombudsmannen og SMK om innsyn i Erna Solbergs kalenderoppføringer.
Og for tre år siden sendte Aage Tor Falkanger en særskilt melding til Stortinget om at kommunaldepartementet nektet å følge hans tolkning av reglene for bygging i strandsonen. Sistnevnte medførte en høring i Kontroll- og konstitusjonskomitéen, der Falkanger ble møtt med en slags forelesning om maktfordelingsprinsippet fra statsrådens partikollega Michael von Tetzchner.
Økende tendens
Professor Erik Boe mener det er en økende tendens at politikerne ikke følger ombudsmannens uttalelser.
– Sivilombudsmannen har nok noe større vansker med å få gjennomslag i saker som er litt politisk betente. Tidligere var ombudsmannen uttalelser nesten å regne som en ferdigbehandlet sak, men i den senere tid har vi flere eksempler på at forvaltningen har nektet å respektere uttalelsene, sier Boe, og peker særlig på strandsone-saken.
– Hva skyldes dette tror du? Har det noe med den sittende regjeringen å gjøre?
– Nei. Og det har heller ingenting med Falkanger å gjøre, som er en ombudsmann som nyter svært stor faglig respekt. Jeg lurer på om det er en slags reaksjon på rettskontroll. Jeg tror kanskje politikerne reagerer på den økende tendensen til rettskontroll fra internasjonale organer og domstoler, sier Boe, som mener det er uheldig at ombudsmannen settes i en situasjon som dette.
