Tiltalen mot den rundt 50 år gamle mannen inkluderte opprinnelig både sovemedisinering og seksuell handling overfor den da fem år gamle jenta. Barnet var nabo og nær venninne av tiltaltes datter. I lagmannsretten ble mannen frikjent for å ha berørt barnet, blant annet fordi barnets forklaring var fremkommet etter lukkede, direkte spørsmål – først fra moren, og deretter i det tilrettelagte avhøret.

«I denne konstateringen ligger det ikke noen kritikk av at moren stilte slike spørsmål, etter at hun høyst forståelig ble bekymret da hun fikk vite at tiltalte hadde gitt datteren sovepiller. Ved bevisvurderingen i en straffesak kan imidlertid ikke retten se bort fra måten fornærmedes versjon av hendelsesforløpet kom frem på», skrev lagmannsretten i fjor høst.

Mannen fikk imidlertid 75 dagers fengsel for å ha fremkalt «bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen», etter straffeloven § 273. Det er dette Høyesterett nå har behandlet. Mannen anførte at ordlyden i straffebudet ikke er klar nok til at den kan sies å dekke en situasjon sovepillene ble gitt for å fremkalle en naturlig søvn. Førstvoterende Wilhelm Matheson skriver:

«Beskrivelsene av henholdsvis bevisstløshet og søvn viser at det er klare likheter mellom tilstandene. Riktig nok kan en bevisstløs person, i motsetning til en som sover, ikke vekkes. Men både en sovende og en bevisstløs person stenger ute kontakten med omgivelsene. Det gjelder selv om den som sover bare har nedsatt reaksjon på det som skjer omkring. Begge tilstander setter personen – om enn i noe forskjellig grad – i en hjelpeløs og sårbar situasjon. Etter mitt syn tilsier dette at det å fremkalle søvn hos en annen er å fremkalle en «liknende tilstand» som bevisstløshet.»

Høyesterett er helle ikke enig i at dette vil gjøre det vanskelig å trekke grensen mot straffrie måter å få et barn til å sove på:

«Å hjelpe et barn som er på besøk til å finne ro og klare å sovne selv ved leggetid, for eksempel ved vuggesang, høytlesning, varme drikker eller andre tradisjonelle «innsovningsteknikker», er klart ikke rettsstridig, og derfor heller ikke straffbart etter § 273.

Noe annet er på eget initiativ å gi et barn som er på overnattingsbesøk, sovepiller. Det er da ikke tale om å hjelpe barnet til å finne ro slik at det klarer å sovne, men å fremkalle søvnen ved å påvirke kroppens funksjoner.»

Anken over lagmannsrettens dom blir dermed forkastet. Lagmannsretten mente straffen i utgangspunktet burde settes til fengsel i 120 dager, men landet på 75 dager etter fradrag for tilståelse og lang saksbehandlingstid.

Forholdene ble avdekket våren 2017, da barnet under tannpuss hjemme hos moren sin utbrøt at hun ikke ville ha noen «æsj-pille», slik hun hadde fått hos tiltalte.

Lagmannsrettens dom finner du her, Høyesteretts avgjørelse her.