Oslo byfogdembete er en velfungerende spesialdomstol innen konkurs, arv og skifte, tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og midlertidig forføyning og arrest («sikringssaker») m.v. Saksmengden er meget stor sammenliknet med de fullfaglige tingrettene. En større del av sakene krever rask behandling for å sikre at vesentlige verdier ikke går tapt. Domstolen har skreddersydde produksjons-løp som sikrer høy kvalitet og effektivitet, og er et kompetansesenter for resten av landet.

Oslo byfogdembete ber politikerne si nei til å slå sammen domstolen med Oslo tingrett. Dette er de fem viktigste grunnene:

1. Konsekvensene er ikke utredet

Forslag om sammenslåing har vært oppe flere ganger tidligere, senest i 2015. Ingen av de mange og tunge argumentene som da kom fram i høringsuttalelsene, er blitt adressert og langt mindre utredet i denne runden. Det er heller ikke kommet nye forhold som skulle tilsi at spørsmålet nå bør vurderes annerledes enn sist. Behovet for å opprettholde Oslo byfogdembete som en spesialdomstol er snarere styrket enn svekket, sett i lys av samfunnsutviklingen med stadig større grad av spesialisering, både nasjonalt og internasjonalt. Stortinget bør derfor ikke vedta en så omfattende endring på et så mangelfullt og misvisende beslutningsgrunnlag.

2. Brukerne sa nei sist – og de sier nei i dag

Sentrale brukere og andre aktører har i tidligere runder advart mot en sammenslåing, og opprettholder sitt standpunkt også i denne høringsrunden. Blant disse er Advokatforeningen, Skatteetaten, Konkursrådet, bostyrere/bobestyrere/medhjelpere m.fl. De frykter at Oslo byfogdembetes verdifulle spisskompetanse vil gå tapt, og at domstolens rolle som kompetansesenter for andre domstoler vil forvitre, med de alvorlige følger det vil få. Fra flere brukerhold blir det fremholdt at domstolen burde behandle en større andel av landets konkurssaker og midlertidig sikringssaker.

I lys av dette fremstår forslaget om å slå sammen de to domstolene av hensyn til brukernes behov for en fullfaglig domstol, som ugjennomtenkt og villedende.

3. Mye å tape – lite å vinne 

Domstolkommisjonens hovedargument for sammenslåing er fullfaglighet og større fleksibilitet i ressursutnyttelsen. Det betyr at sakene spres på langt flere dommere enn i dag, og at dagens spiss-kompetanse utvannes. I en stor fullfaglig domstol er det også tvilsomt om byfogdens spesialområder får den prioritet som må til for å opprettholde dagens tempo og høye fagkompetanse.

Kommisjonen mener spisskompetansen kan sikres ved at Oslo byfogdembete innlemmes som en avdeling i Oslo tingrett, nærmest som en «domstol i domstolen».  Dette står da i direkte motstrid til kommisjonens mål om fleksibel utnytting av ressursene, og gir dermed ingen mening.

Totalt sett gir en sammenslåing etter vår mening ingen økonomiske besparelser. Tvert imot kan kostnadene av en ressurskrevende omstillingsprosess bli store. Den største risikoen er imidlertid de samfunnsmessige kostnadene ved at domstolens spisskompetanse pulveriseres og effektiviteten svekkes.

4. Krisetider forsterker behovet for faglig spisskompetanse

I dagens krisepregede økonomiske situasjon som følge av Covid-19, er det viktigere enn noen gang å ha en domstol med høy kompetanse og et sterkt fagmiljø, særlig innen insolvens- og rekonstruksjons-lovgivningen. Byfogden har stått sentralt i utviklingen og iverksettelsen av regelverket, som bostyrerne i konkursbo påpeker i sin høringsuttalelse:

«I forbindelse med iverksettelsen av ny rekonstruksjonslov, har 0BYF stått i spissen for implementeringen av denne i domstolene og gitt viktig veiledning utad. (…) Unntakstilstanden den siste tiden har vist verdien av å ha en spesialisert domstol som i krisesituasjoner raskt klarer å omstille seg og på en god og effektiv måte håndtere saker digitalt/som fjernmøter. Covid-19-situasjonen ventes å ville medføre en stor mengde konkurser i tiden fremover i tillegg til en rekke saker om rekonstruksjon, og det er viktig å ha et apparat som kan behandle disse saker effektivt. Det er antatt at denne situasjonen vil vare minst et par år fremover, kanskje lengre. Den forventede økningen i domstolens sakstilfang gir et desto større behov for å beholde 0BYF som en spesialisert domstol med særskilt faglig kompetanse, god kapasitet og effektiv saksstyring.» (Bostyrere i Oslo, 2020)

Vi forventer et stort antall konkurs- og rekonstruksjonssaker i tiden som kommer, som stiller domstolen overfor en svært utfordrende arbeidssituasjon. Det er viktig å ha et apparat som kan behandle disse sakene kyndig og effektivt. Å skulle gjennomgå en ressurskrevende omorganiseringsprosess samtidig, vil være meget uheldig.

5. Domstol i størrelse 3XL 

Oslo tingrett er allerede landets desidert største domstol, mens Oslo byfogdembete ligger på «delt tredjeplass» sammen med et par tingretter. En sammenslått domstol med opp mot 300 ansatte vil bli nesten tre ganger større enn den nest største domstolen, Bergen tingrett. Den vil også bli en «mastodont» i landsmålestokk. Det er i seg selv uheldig, og vil gjøre det vanskelig å få til effektive produksjonsløp. Også ledelse og administrasjon blir tyngre og mer krevende i en så stor og sammensatt organisasjon.

Oslo byfogdembete med sine 52 medarbeidere, har etter vår mening en hensiktsmessig størrelse: den er stor nok til å ha et velutviklet fagmiljø, en saksportefølje med stor bredde og variasjon, og effektive produksjonsløp som sikrer høy effektivitet. Dagens størrelse ivaretar behovet både for en effektiv ressursutnyttelse og en videreutvikling av spisskompetansen.