Høsten 2021 mistenkte politiet at en fengselsbetjent smuglet telefoner til innsatte i Oslo fengsel. Gjennom fire uker ble ble derfor gjennomført telefonavlytting av betjentens samtaler. Disse ga ingen beviser for korrupsjon. Derimot kunne politiet høre mannen fortelle sine kolleger at han ikke pleide å gripe inn når han observerte innsatte som brukte narkotika.

På grunnlag av disse uttalelsene ble mannen siktet etter bestemmelsen om grovt brudd på tjenesteplikten, og ilagt et forelegg på 20.000 kroner. Dette forelegget har han nektet å vedta, og saken skulle derfor egentlig kommet opp i Oslo tingrett i begynnelsen juni.

Slik blir det ikke.

Annonse

Senior medarbeider - Anti Hvitvasking

Bevisavskjæring

Fengselsbetjenten, som representeres av LO juridisk, har nemlig bedt om av de avlyttede samtalene avskjæres som bevis. Argumentet er at forholdet han er tiltalt for er så lite alvorlig, at det ville være uforholdsmessig å bruke denne type overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll.

Så langt har mannen fått medhold i både tingretten og lagmannsretten. Politiet har anket, og tirsdag besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skal behandles i avdeling. Ettersom lydopptakene er det helt sentrale beviset i saken, må tiltalen trekkes dersom Høyesterett er enig med underinstansene. Hovedforhandlingen er derfor foreløpig utsatt til august.

– Saken gjelder et praktisk spørsmål av stor betydning for vår virksomhet, så det er fint at saken skal behandles i Høyesterett, sier politiadvokat Christian Stenberg ved Oslo-politiets avsnitt for finans- og spesiallovbrudd.

Andre forhold

Mannens forsvarer, Edvard Bakke, mener domstolene må være varsom med å tillate bruk av lovlig innhentet materiale som belyser andre straffbare forhold enn det som ga grunnlag for metodebruken.

– Ved helhetsvurderingen av om overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll kan brukes, inngår flere momenter, og alvoret i den aktuelle straffbare handlingen som skal bevises, er sentralt. Denne lovforståelsen har både tingretten og lagmannsretten forholdt seg korrekt til. Om ikke lovens vilkår for bruk av overskuddsinformasjon som bevis i straffesaker håndheves av domstolene, vil ikke lovgivers anvisning på at det må foretas en forholdsmessighetsvurdering være en reell skranke mot inngrep i den enkeltes rett til respekt for sitt privatliv og sin kommunikasjon, skriver Bakke i en epost.

Lovens ordlyd er at overskuddsinformasjon kan brukes til å påtale andre straffbare forhold, som i seg selv ikke kunne begrunnet telefonavlytting, «såfremt slik bruk etter sakens art og forholdene ellers ikke vil være et uforholdsmessig inngrep, og oppklaring av forholdet uten bruk av opplysningene i vesentlig grad ville ha blitt vanskeliggjort».

Annonse

Are you ready to be part of a dynamic and rapidly expanding crypto company?

Uforholdsmessig

I den påankede kjennelsen legger lagmannsretten vekt på at politiet ikke har forsøkt å belyse saken på andre måter enn gjennom opptaket, for eksempel gjennom avhør av kollegene. Fengselsbetjenten forklarer selv at det han sier i opptaket ikke kan tolkes bokstavelig, og retten kaller derfor bevisverdien av lydopptakene «usikker». Og videre:

«Unnlatelse av å gripe inn hvis man blir kjent med narkotikabruk blant innsatte, vil kunne være et alvorlig brudd på tjenesteplikten. I en strafferettslig sammenheng, mener retten likevel at den aktuelle overtredelsen er forholdsvis beskjeden. Dette støttes av at påtalemyndigheten har valgt å avgjøre forholdet med et forelegg. Retten er heller ikke kjent med rettspraksis som tillater bruk av overskuddsinformasjon fra KK i sammenlignbare saker. Sakens alvor taler følgelig som utgangspunkt mot at beviset tillates ført.»

Lagmannsretten kommer dermed til at den alt i alt «er uforholdsmessig å tillate bruk av den aktuelle overskuddsinformasjonen fra kommunikasjonskontrollen som bevis».

Kjennelsen fra lagmannsretten er foreløpig ikke publisert, men ankeutvalgets kjennelse finner du her.