For 10 år siden ble presseskandalene i hypertabloide News Of The World og Daily Mirror rullet opp i England. Journalister i avisene hadde i en årrekke avlyttet telefonsvarere og bestukket offentlige tjenestemenn, i stor skala. På den måten hadde de fått tilgang til eksklusive historier til avisene.

Avsløringene førte til at eierne, med Rupert Murdoch i spissen, rett og slett la ned avisen News Of The World. Under oppvasken valgte dessuten eierne å overlevere en liste til politiet, med navn på tjenestemenn som var blitt bestukket. Dette var en beslutning som i pressekretser ble ansett som et alvorlig brudd på kildevernet, som normalt er en svært sentral verdi for journalister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av de til da anonyme kildene som ble blåst, var fengselsbetjent i et høysikkerhetsfengsel. Mediehuset opplyste politiet om at mannen over en femårsperiode hadde mottatt drøyt 100.000 kroner, fordelt på rundt 40 tips.

For dette ble han dømt til 20 måneders fengsel. Under straffesaken anførte han at bevisføringen innebar en krenkelse av EMK artikkel 10. Begrunnelsen var at mediehusets avsløring av ham som kilde ikke kunne sies å være frivillig, ettersom selskapet var under straffeforfølgning.

Det britiske aktoratet anførte på sin side at kildevernet ikke er absolutt, og at politiets etterforskning av kildene i dette tilfellet var rettferdiggjort på grunn av sakens alvor. Dessuten valgte eierne selv å oppgi kildene, det forelå ingen rettslig beslutning som tvang dem. Dette var den britiske domstolen enig, og nå har EMD konkludert på samme måte:

«The applicant’s position was that the disclosure by MGN (eierne, red. anm.) was not voluntary but resulted from improper pressure from the police and was therefore akin to the compelled disclosure by the State of his name as journalistic source. The Court cannot accept this argument. As the Court of Appeal pointed out, the reference by the trial judge to the motivation of MGN in assisting the police cannot be equated to a finding that pressure was put on MGN to disclose the applicant’s name.

(...)

In these circumstances, the Court accepts the finding of the Court of Appeal that the disclosure was “truly voluntary” (...).»

Menneskerettsdomstolen mener fengselsbetjentens handlinger utvilsomt var et alvorlig lovbrudd, til alvorlig skade for både innsatte, andre kolleger som ble mistenkt, og for den generelle tilliten til kriminalomsorgen:

«There was therefore a strong public interest in prosecuting him, in order to maintain the integrity and efficacy of the prison service and the public’s confidence in it.»

Se BBCs omtale av straffesaken i England her.

Dommen fra EMD finner du her.