I fjor vår var det jubel på flere læresteder, etter at regjeringen Solberg liberaliserte den såkalte gradsforskriften. Endringen åpnet for at flere enn det tre etablerte universitetene skulle kunne tilby masterstudier i psykologi og rettsvitenskap, blant annet basert på den store mangelen på denne fagkompetansen i distriktene.
BI, UiS og UiA var raskt ute med å varsle søknader, men nå er gleden blitt til kalddusj. Khrono kunne tirsdag melde at ingen av de tre har fått støtte fra fagkomitéen som skal vurdere om lærestedet fyller kravene til masterstudier. Det det særlig reageres på er ifølge Khrono fagmiljøenes størrelse og kvalifikasjoner.
Ola Kvaløy, dekan ved Handelshøgskolen ved UiS, uttaler at komitéen etter hans syn har undervurdert verdien av små studentmiljøer, med nærhet til foreleserne.
— Vi er klare til å tilby denne utvidede utdanningen og trenger bare noen få ekstra emner. Nå er vi for det første veldig skuffet. Vi hadde håpet og trodd på en annen vurdering. Dette er en trist dag for våre studenter som også hadde sett fram til denne muligheten, sier Kvaløy til Khrono.
Lærestedene har nå mulighet til å sende tilsvar til komitéens vurdering, før endelig vedtak fattes. Liberaliseringen av gradsforskriften var noe blant andre NHO-foreningen Abelia jobbet hardt for i forrige stortingsperiode. Næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme, med bakgrunn fra blant annet DLA Piper, uttalte i fjor til Rett24.
– Dette er noe vi har bedt om i lang tid, og en stor seier for det forretningsjuridiske miljøet i Norge. Vi tror dette vil bli et viktig supplement til utdanningstilbudet for unge jurister, der det er stort behov for spesialisering. Både de store advokatfirmaene og BI, som ønsker å tilby dette, ser potensialet i å utvikle dette.
Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, sier til Khrono at de nå fokuserer på å skrive en ny søknad.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)