.jpg.jpeg?quality=85)
Etter at den da 62 år gamle ingeniøren hadde tatt initiativ til å danne en lokal fagforening i bedriften, kom det til en kraftig konflikt mellom 62-åringen og selskapets daglige leder. Det endte med et drøftelsesmøte og en helt ny stillingsinstruks, der mannen ble fratatt mange av sine sentrale arbeidsoppgaver.
I den nye instruksen fremgikk også at han ikke skulle blande seg i andre kolleger sine oppgaver, og ikke forstyrre dem i arbeidstiden. Som en følge av dette ble mannen sykmeldt i et år.
Daglig leder skal også ha uttalt at han «hadde null tillit til ham videre», og at samarbeidsproblemene var uholdbare.
Kunne ikke fortsette
Mannen gikk til søksmål med påstand om at endringen i realiteten var en endringsoppsigelse, og at situasjonen gjorde det umulig for ham å fortsette i stillingen. I lagmannsretten får han fullt medhold. Lagmannsretten skriver:
«Arbeidstakerens psykiske påkjenning i forbindelse med endringsoppsigelsen og videre saksbehandling, og hans utvikling av psykisk sykdom herunder tilpasningsforstyrrelse vedvarende depressiv reaksjon, sammenholdt med hans stadig økende alder som nærmer seg alminnelig alder for alderpensjon, tilsier etter alminnelig erfaring at det fremsto som påregnelig og adekvat for arbeidsgiveren, at han mest sannsynlig ikke kan komme tilbake i arbeid og arbeidsinntekt. Dette vil mest sannsynlig gjelde selv om arbeidsmarkedet generelt er godt, og etterspørselen etter ingeniører spesielt er god, sett hen til arbeidstakerens stadig økende alder og fortsatt svekkede psykiske helsetilstand. Han vil neppe være tilstrekkelig attraktiv i alminnelig arbeidsliv nå eller i overskuelig fremtid.»
Retten kommer til at mannen «hadde aktverdig grunn til ikke å fortsette i stillingen under tvisten, etter arbeidsgivers uforsvarlige saksbehandling i forbindelse med endringsoppsigelsen», og at han «av naturlige grunner ved sin økende alder og sviktende helsetilstand» ikke vil være i stand til å skaffe annet arbeid.
– Problematisk
Konklusjonen blir at mannen tilkjennes 100.000 kroner i opppreisning, og 2.650.000 kroner i tapt inntekt frem til pensjonsalder. Arbeidsgiver var representert av Anette Brinchmann Pollen fra arbeidsgiverorganisasjonen Virke.
– Min klient har foreløpig ikke tatt endelig stilling til spørsmål om anke. I dommen har lagmannsretten likestilt en stillingsinstruks med endrede arbeidsoppgaver med at arbeidsgiver har avsluttet ved en urettmessig avskjed, og erstatningsutmålingen er langt høyere enn i sammenlignbare saker. For arbeidsgiver er det problematisk at en situasjon der hensikten var å videreføre arbeidsforholdet på endrede betingelser har fått de samme rettslige konsekvensene som om virksomheten med viten og vilje hadde avsluttet arbeidsforholdet på dagen. Jeg har ingen kommentarer utover dette på nåværende tidspunkt, sier Pollen.
Fire årslønner
Mannen prosessfullmektig, advokat Frank Tveit fra Wexels DA i Skien, mener erstatningssummen er høy, men rimelig.
– Lagmannsretten har helt klart fått med seg de særlige forholdene i saken. Det er usedvanlig velbegrunnede og grundige vurderinger fra retten ved den konkrete erstatningsutmålingen som finner sted. Lagmannsretten plasserer ansvaret for klients økonomiske tap helt korrekt der det hører hjemme, altså hos arbeidsgiver. Drøye fire tapte årslønner i erstatningsutmåling er sjelden kost, men jeg er egentlig ikke overrasket når arbeidsgiver, som lagmannsretten også kommer frem til, er så sterkt å klandre. I grunnen er det vel et spørsmål om oppreisningserstatningen er utmålt noe lavt, gitt forholdenes alvorlige karakter, sier Tveit.
