.jpg.jpeg?quality=85)
I 2011, bare 21 år gammel, den norske mannen pågrepet og etterhvert dømt for innførsel av nesten 4 kilo metamfetamin til Japan. I Norge ville dette ifølge påtalemyndigheten gitt oppunder seks års fengsel, men i Japan fikk han 11 år pluss rundt 300.000 kroner i bot.
Boten kunne han ikke betale, og derfor skulle han i stedet sone halvannet år «workhouse», i tillegg til de 11 årene. Etter japanske regler skulle han derfor slippe ut først høsten 2024. Mannen ba Utenriksdepartementet om hjelp til å få sone straffen i Norge, og lyktes til slutt med dette.
Februar 2017 ble han transportert til Norge. Norge hadde da opplyst til japanske myndigheter at han i utgangspunktet skulle sone til 2024.
Sonet åtte år
Vel tilbake i Norge anførte han for det første at han i Japan ikke hadde fått full fradrag for varetekten, for det andre at han ikke hadde fått fratrekk for 22 måneder i isolasjon, og for det tredje at han burde få fratrekk for tiden i «workhouse», ettersom tvangsarbeid er forbudt i Norge.
– Om han hadde fått medhold, så skulle han vært løslatt omtrent da han kom tilbake i 2017, sier Silje Elisabeth Stenvaag, som nylig prosederte saken på vegne av mannen.
Først høsten 2019, etter mer enn åtte år i fengsel, ble mannen løslatt. Han hadde da sonet halvparten av den tiden han etter japanske regler skulle sone.
– Dersom vi får medhold, foreligger det helt klart oversoning, sier Stenvaag. I saken har hun lagt ned påstand om at staten skal holdes erstatningsansvarlig for krenkelse av ikke mindre enn fem artikler i EMK.
Saken ligger nå til siling i Borgarting lagmannsrett, etter at Oslo tingrett før jul ga staten fullt medhold.
– Forpliktet til Japan
Oslo tingrett skriver i dommen at den anser det «lite realistisk at Japan ville akseptert en soningsoverføring dersom norske myndigheter hadde gått inn for at dommen skulle omgjøres», og at Norge hadde inngått en bindende avtale med Japan:
«Norge forpliktet seg overfor Japan til å fortsette fullbyrdingen av den japanske straffedommen i Norge. Retten kan ikke se at det finnes rettslig grunnlag for å overprøve en slik folkerettslig forpliktelse».
– Loven sier at dersom straffen etter sin art strider med norsk lov, så kan den ikke gjøres ferdig i Norge. Det han fikk, var fengsel med tvangsarbeid, og det er forbudt i Norge, repliserer Stenvaag.
Tingretten, derimot, mener tiden i «workhouse» ble unnagjort i Japan, og derfor ikke er relevant for soningen i Norge. Retten understreker videre at ingen domfelte har krav på å få sone i Norge, om de blir dømt i utlandet. Staten har ingen plikt til å avtale soningsoverføring.
– Et rimelig resultat
Retten konkluderer etter dette med at Kriminalomsorgsdirektoratets vedtak var gyldig, og skriver:
«KDI har i sitt vedtak dessuten nettopp tatt hensyn til As ulike innsigelser om soningsforholdene i Japan, manglende varetektfradrag mv., slik at han kunne prøveløslates etter halv tid. Normalt skal det mye til før dette er aktuelt. Etter rettens syn har A fått et rimelig resultat gjennom denne prosessen.»
Mannen anførte forøvrig også at han under soning i Norge var blitt utsatt for ulovlige kroppsransakinger, men heller ikke her får han medhold. I stedet tilkjennes staten sakskostnader på nærmere 200.000 kroner.
– Staten er tilfreds med tingrettens dom, sier Kristoffer Nerland, som prosederte saken for Justisdepartementet.
.jpg.jpeg?quality=85)