Gulating lagmannsrett avgjorde i april en sak om oppsigelse av en helsefagarbeider ved Helse Vest. Bakgrunnen var at kvinnen hadde gjort fem oppslag i pasientjournalen, uten at det var begrunnet i helsehjelp.

Årsaken var derimot at pasienten var ekskonen til helsefagarbeiderens kjæreste. I retten forklarte kvinnen at de to hadde et anstrengt forhold. Hun ønsket derfor å vite hvilken avdeling kvinnen var innlagt på, da hun ikke ønsket å treffe på henne på sykehuset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tingretten ble oppsigelsen kjent ugyldig, men lagmannsretten kom til motsatt resultat. Gulating skrev i dommen at tillitsbruddet var grovt uansett hvilket motiv kvinnen hadde for innsynet i de aktuelle dokumentene.

«Hun har erkjent at motivet var rent privat. Spørsmålet om motivet for journalinnsynet, er derfor ikke avgjørende for lagmannsrettens vurdering av om oppsigelsen er saklig», skrev retten. Samtidig konstateres det at det ikke ville være nødvendig å åpne fem dokumenter for å finne ut hvor kvinnen var innlagt:

«Lagmannsretten legger etter dette til grunn at det ville vært tilstrekkelig å slå opp på overføringsnotatet eller det sist skrevne dokumentet, dersom formålet kun var å finne ut hvilken avdeling pasienten var flyttet til. Avdelingstilhørigheten gikk dessuten frem allerede av oversiktsbildet som B har beskrevet. A hadde dessuten flere lovlige, alternative muligheter som hun ikke benyttet for å få informasjon om hvor pasienten var innlagt. Hun kunne kontaktet sentralbordet, brukt andre søkefunksjoner i MEONA og DIPS, eller hun kunne ha kontaktet nærmeste leder.

Konklusjonen er etter dette at A har lest og tilegnet seg i alle fall det vesentlige av helseopplysningene i de fem dokumentene hun åpnet.»

Retten kom etter en konkret helhetsvurdering til at oppsigelse var en saklig reaksjon på lovbruddet, men mener helsefagarbeideren hadde god grunn til å få saken prøvet i lagmannsretten, ettersom spørsmålet anses som tvilsomt.

«Saken har dessuten en viss prinsipiell betydning, fordi det er lite rettspraksis om arbeidsrettslige konsekvenser av brudd på helsepersonelloven», skriver retten, og konkluderer med at det ikke skal tilkjennes sakskostnader.

Sist uke besluttet Høyesteretts ankeutvalg at helsefagarbeiderens anke over rettsanvendelsen skal tillates fremmet til Høyesterett.

Lagmannsrettens dom finner du her