Denne uken behandlet finanskomiteen på Stortinget et forslag fra partiet Rødt om å gjeninnføre ordningen med at man kan søke anonymt på hva naboen tjener. Denne ordningen ble fjernet av den borgerlige regjeringen i 2014. Siden da har den som blir søkt på kunnet se hvem som har hentet ut tallene.

Dette har medført at antall søk i skattelistene har falt med 90 prosent. Samtidig har mediene adgang til å laste ned hele databasen, slik at journalister har kunnet fortsette å bruke datagrunnlaget til journalistikk.

Annonse

Vi søker to advokatfullmektiger til vårt kontor sentralt i Oslo

Ble nedstemt

Forslaget om å gjeninnføre anonyme søk i skattelistene hadde i prinsippet støtte fra et flertall på Stortinget, men endte tirsdag likevel med å bli nedstemt. Kun Rødt og MDG stemte for forslaget. Alle partiene unntatt Rødt og SV samlet seg i stedet om følgende formulering:

«Selv om det er en styrke for demokratiet og offentlig debatt med åpne skattelister, er også hensynet til personvern og vern av den private sfære en like stor forutsetning for et demokrati.»

Et litt mindre flertall, bestående av Ap, SV, Rødt og KrF, nøyde seg deretter med å skrive en merknad om at gjeldende regelverk skal «gjennomgås med mål om å sikre mest mulig åpenhet rundt skattelistene ved at privatpersoner kan foreta anonyme søk, samtidig som at personvernhensynet blir ivaretatt».

Disse formuleringene fremkommer kun i komitéens merknader, ikke i noe juridisk bindende vedtak. Regjeringen altså ikke følge det opp. Og det er lite som tyder på at Finansdepartementet kommer til å ha hastverk i så måte.

Vedum sa nei

Sentralt i saken står nemlig et brev finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sendte til finanskomitéen i februar.

Der peker statsråden på at å gjeninnføre den gamle ordningen kan bli problematisk i lys av alt som er skjedd på personvernfronten de siste ti årene, ikke minst innføringen av GDPR. Vedum trekker også frem forholdet til EMK, og skriver:

«Avveiningen av hensynet til åpenhet om informasjon fra skattelistene og hensynet til personvern, er derfor mer krevende nå enn den var i 2014. På denne bakgrunn er min anbefaling at det ikke bør gjøres endringer i tilgang til og innholdet av skattelistene».

Henvisningen til EMK viser seg nå å være bedre timet enn Vedum kanskje så for seg da dette brevet ble skrevet i februar. Onsdag sist uke kom det nemlig en storkammerdom fra menneskerettsdomstolen, der Ungarn ble felt nettopp for å publisere informasjon om enkeltpersoners skatteopplysninger.

Faktum i saken er ikke helt parallell med den norske ordningen. Saken mot Ungarn handlet om at ungarske myndigheter hadde laget en helt åpen nettside med navn og adresse på alle som hadde ubetalt skatt. Hensikten var å øke effektiviteten i skatteinndrivingen.

EMD skriver at dette i og for seg er et legitimt formål, men feller Ungarn for krenkelse av retten til privatliv fordi det ikke gjøres noen konkret forholdsmessighetsvurdering av den enkelte som blir «outet».

Annonse

Prosedyreadvokat

Tviler på lovligheten

Juridisk direktør i Datatilsynet, Jørgen Skorstad, mener dommen er relevant for den norske diskusjonen, selv om faktum er slik at resultatet ikke nødvendigvis ville blitt det samme.

– De generelle betraktningene domstolen har om at man må avveie ordningen mot retten privatliv, og legge vekt på misbrukspotensialet, er relevant, sier Skorstad.

Han får følge av professor ved UiB Jon Petter Rui, som for noen år siden ledet Hvitvaskingsutvalget. Der drøftet de blant annet de personvernmessige implikasjonene ved å ha et åpent eierskapsregister. Rui sier at at han tviler på at et åpent skattelistesystem, der alle anonymt kan søke på alles inntekter, vil stå seg i dagens personvernregime.

– At staten gir tilgang til fysiske personers skatteopplysninger, er et inngrep i privatlivet. For at det skal stå seg opp mot EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102, må inngrepet være forholdsmessig. Et generelt trekk ved EMDs vurderinger av forholdsmessighet, er at domstolen ikke aksepterer generelle og ubegrensede inngrep, og hvor forholdsmessigheten av inngrep i privatlivet ikke vurderes konkret i hvert enkelt inngrepstilfelle. Å ha et system hvor samtlige fysiske personers skatteopplysninger legges ut av myndighetene for åpent søk, uten begrensinger, er dermed vanskelig å forene med EMK artikkel 8. Det samme vil gjelde opp mot andre regler som gir vern av personopplysninger, som GDPR, og EUs Charter om fundamentale rettigheter, sier Rui.

Mer EMK enn GDPR

Advokat Gjermund Mathisen i Kvale er EØS-spesialist, med lang bakgrunn fra ESA. Han mener EMK i denne sammenheng er et større hinder enn GDPR.

– Slik jeg ser det, er det i første rekke EMK artikkel 8 som kommer på spissen. Men utvidet offentlig tilgang til mer detaljerte skattelister kan også reise EØS-rettslige problemstillinger. Handlingsrommet må utredes nærmere før man gjør slike endringer, eller så er risikoen stor for å gripe feil, sier Mathisen.

En så lenge ligger uansett en reversering av reformen fra 2014 kun i merknadene til et nedstemt forslag. Der risikerer de etter alt å dømme å bli liggende en stund.