De senere årene har det vært en vedvarende tendens til at søkermassen til ledige dommerembeter faller. i 2019 var det i snitt 9,3 søkere pr stilling. Deretter falt dette jevnt og trutt i fire år på rad, ned til 5,5 i 2022. 2023 ble et litt annerledes år, preget av ansettelsesstopp og få ledige embeter. Men i fjor ble det på nytt åpnet opp, og da gjorde gjennomsnittlig antall søkere et byks opp til 7,1.
Det viser tall Rett24 har får fra Innstillingsrådet for dommere.
– Den totale søkermassen til domstolene var i 2024 dobbelt så høy som året før. Dette har sammenheng med at det var ansettelsesstopp i domstolene i 2022/23. Denne ble opphevet høsten 2023, og 2024 ble derfor et normalår med ca. 60 rekrutteringer til de alminnelige domstolene, sier Unni Sandbukt, som leder innstillingsrådet.
Flere kvinner utnevnes
Hun påpeker at det er svært store variasjoner mellom de forskjellige stillingene.
– Dette gjelder særlig mellom domstolene i det sentrale Østlandsområdet og distriktsdomstolene. Dette spriket er mer markant i 2024 enn i tidligere år, jamfør at det har variert mellom 60 og 0 søkere på en dommerstilling i 2024, sier Sandbukt.
En annen tendens som er markant i statistikken for de siste fem årene, er endringen i kjønnsbalansen. Antall kvinnelige søkere har vanligvis ligget litt under 50 prosent. Riktig nok var det 53 prosent i 2019, men i årene siden har den variert fra 35 til 48 prosent. I fjor var det nesten jevnt, med 48 prosent kvinnelige søkere.
Når det gjelder hvem som får jobben, derimot, har det oftest vært omvendt, med en overvekt av mannlige utnevnelser. I unntaksåret 2023 var det 50/50, men i fjor økte andelen utnevnte kvinner til 59 prosent.
Én av fem er advokater
Tallene viser også at den klart største gruppen som får fast dommerstilling, er personer som allerede er i domstolene, enten i faste embeter eller som konstituerte.
.png)
– Det her er viktig å påpeke at også de som kommer direkte fra dommerstillinger, som regel har bred yrkespraksis fra andre juridiske yrker, understreker Sandbukt.
Tross oppturen i fjor, har den generelt fallende søkermassene til domstolene vært høyt på agendaen i Domstoladministrasjonen de siste årene. Nå i vinter har det dessuten vært en rekke stillinger der Innstillingsrådet ikke har klart å oppfylle målsetningen om at det alltid skal innstilles minst tre navn. Ved flere tilfeller er det kun én som er blitt innstilt.
Oppgavefordelingen er slik at det er DA som har ansvar for å skaffe søkere, mens innstillingsrådet behandler søkerlistene. Til det siste styremøtet i DA skrev DA-direktør Sven Marius Urke
«Det er fokus på å være en attraktiv domstol og arbeidsplass. Likevel opplever flere domstoler at det er en trend med mer gjennomstrømning, muligens knyttet til utdanningsnivå, karrierebygging og lønnsmuligheter. Dette gjør at det må brukes mer ressurser på tidkrevende rekrutteringsprosesser. Domstoler med suksess i rekrutteringen er ofte aktive i markedsføringen av egen domstol og kontakter aktuelle kandidater.»
Vil ha aktive domstolledere
Avdelingsdirektør for HR og kommunikasjon i DA, Siri Forren, forteller at de har jobbet langs flere spor for å forsøke å øke interessen.
– Konkret har vi gjort et arbeid med å fornye og styrke profileringen ut mot ulike juridiske miljøer. Vi har laget flere korte videosnutter for å gjøre dommerarbeidet kjent, og sprer disse i sosiale medier.
Hun mener mange aktuelle kandidater er opptatt av sterke fagmiljøer og muligheter for kompetanseutvikling.
Derfor har vi styrket kompetansearbeidet, både med gode introduksjonsprogrammer og et videreutviklingsprogram. Og så vil det ta tid før vi ser en virkning, men dette er noe som må jobbes med over tid, sier Forren.
– Hvor aktivt oppsøker man potensielle kandidater direkte?
– Vi ønsker generelt at domstolledere er aktive ute i sine lokalmiljøer. Ikke bare i rekrutteringsøyemed, men også ved å delta i forskjellige fora for å gjøre domstolene kjent, sier Forren.
