Begge de to sakene som nå er avgjort gjelder jordanere, som da de kom til Norge løy og sa de var statsløse palestinere. Den første av de to, som blir prejudikat for den andre, gjelder en mann som kom til Norge så langt tilbake som i 1990. Han ble norsk statsborger i 2003.
I 2014 fikk UDI informasjon fra den norske ambassaden i Jordan om at mannen egentlig var jordansk statsborger. Som følge av dette ble det i 2020, 30 år etter at mannen kom til Norge, fattet vedtak om tilbakekall av statsborgerskapet.
Det ble også vedtatt krav om tilbakebetaling av mer enn to millioner kroner for utbetalt uføretrygd.
Gjeldsslave
Til tross for at han mistet statsborgerskapet, ble mannen innvilget ny oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Den praktiske konsekvensen av å miste statsborgerskapet etter så mange år, er dermed at han blir værende i Norge, bare nå med en fullstendig uhåndterbar gjeld og kun sosialstøtte som inntekt.
Rett24 omtalte Oslo tingretts avgjørelse, da den kom på nyåret 2023. UNE anførte der at forholdsmessighetsvurderingen i vedtaket var fullt i tråd med den veiledningen som er gitt i lovens forarbeider. En sentralt anførsel fra staten, var at det i avveiningen ikke skulle legges vekt på utlendingens helse og økonomi. Dette var verken tingretten eller Borgarting lagmannsrett enig i. Den aktuelle lovregelen er bare fem år gammel, og det har frem til nå ikke eksistert rettspraksis om dette fra høyere instanser.
For Høyesterett har staten anført at den gjentatte bruken av falsk identitet skal ha særlig stor betydning, og at lagmannsretten har lagt for stor vekt på mannens botid. Høyesterett skriver nå at økonomiske konsekvenser og helseforhold «kan trekkes inn i vurderingen, men har normalt liten vekt». Høyesterett skriver også at det «skal det svært mye til før tilbakekall er uforholdsmessig» dersom statsborgeren aktivt har benyttet ulike identiteter.
Lang botid avgjørende
I den konkrete vurderingen skriver Høyesterett deretter at mannens løgn til norske myndigheter om statsløshet og fødested «trekker klart i retning av at tilbakekallet ikke er uforholdsmessig». Men:
«Tilknytningen til Norge er imidlertid meget sterk, ikke minst som følge av at han har oppholdt seg i Norge i en menneskealder og blitt godt integrert, og han har vært statsborger her det meste av tiden. A har ingen nevneverdig tilknytning til Jordan.
Etter en konkret vurdering veier tilknytningen til Norge etter mitt syn så tungt at det ved et tilbakekall ikke vil være et rimelig forhold mellom behovet for inngrepet og den byrden som A påføres ved å tape statsborgerskapet.»
– Praksis har vært feil
Den andre saken Høyesterett behandlet parallelt, fikk samme utfall, André Møkkelgjerd i Advokatfirmaet Sulland, som prosederte begge de to sakene i underinstansene, sa i 2023 til Rett24 at tingrettsdommen, om den skulle stående, viste at praksis til da hadde vært feil. For Høyesterett har hans kollega fra Sulland, Cecilie Lyng, overtatt sakene.
Nå er de rettskraftige, og dermed oppstår det spørsmål om hvor mange andre tilbakekallsaker som kan bli berørt.
– Dette er en stor dag for våre klienter, som endelig kan slå seg til ro som norske statsborgere, etter en lang og krevende prosess. Vi er glade for at Høyesterett er enig i at UNEs avgjørelser er ugyldige, og vi vil nå følge opp sakene i forvaltningssporet. Vi vil lese begge dommene nøye og se hvilke konsekvenser de eventuelt kan ha for andre tilbakekallsaker, sier Møkkelgjerd.
.jpg.jpeg?quality=85)
