Professor Christoffer Conrad Eriksen sier til Rett24 at en slik betenkning ikke vil være rettslig bindende for Stortinget, men at Stortinget tradisjonelt har innrettet seg etter de betenkningene som er innhentet. Men flust med relevant presedens er det ikke – sist paragrafen ble brukt var i 1945.
Eriksen skrev i 2015 en artikkel i TfR om paragraf 83. Her skrev han blant annet:
«Stortinget kan innhente Høyesterett betenkninger om juridiske emner, og kan også bruke denne retten til å kvalitetssikre at internasjonal samarbeid etableres innenfor de rammene Grunnloven setter. I vår tid med omfattende og gjennomgripende internasjonale samarbeidsformer kan uenighet som disse rammene virke polariserende. Vurderinger av hva som er rammene, kan også i noen grad være vanskelig å omgjøre etter at samarbeidet er etablert. Ved tvil om hva som er de konstitusjonelle rammene for etablering av forpliktende internasjonalt samarbeid, kan det derfor tenkes at Høyesterett kan bidra til å avklare tvilen på en måte som kan være samlende, dersom Stortinget beslutter å innhente en betenkning.»
Hele artikkelen til Eriksen kan du laste ned her.
Paragraf 83
Bakteppet for initiativet fra opposisjonen er en bekymring for at den såkalte fjerde jernbanepakke kan føre til at Norge overfører myndighet til EU på en grunnlovsstridig måte. Stortinget skal i utgangspunktet ta stilling til EU-pakken i midten av november.
I EU ble fjerde jernbanepakke vedtatt allerede i 2016. Det Stortinget skal avgjøre nå, er om reformen skal innlemmes i EØS-avtalen eller ikke. EU-pakken innebærer blant annet skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet, noe som har gjort den sterkt betent på venstresiden i Norge. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, MDG og Rødt har alle signalisert at de vil si nei.
– Vi er mot innholdet i pakken. Det avklarte vi allerede i 2018, sier Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli.
Utfordrer topilarstrukturen
En viktig del av bakteppet er at reformen også utfordrer EØS-avtalens såkalte topilarstruktur. Topilarstrukturen går ut på at Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal ha sitt eget kontrollsystem gjennom Eftas overvåkingsorgan Esa i Brussel og Efta-domstolen i Luxembourg.
Men i fjerde jernbanepakke er denne modellen forlatt. I stedet legges det opp til at EUs jernbanebyrå ERA skal få myndighet til å treffe beslutninger direkte mot aktører i Norge. Samtidig blir EU-domstolen klageorgan. Dermed overføres makt til et byrå der Norge ikke har stemmerett, og en domstol der Norge ikke har dommere.
Når det gjelder selve konkurranseutsettingen, derimot, står Frp og de rødgrønne fortsatt på hver sin side.
– Vi er positive til et felles europeisk regelverk for innkjøp og godkjenning av materiell. Det vil gjøre det rimeligere og enklere å sikre god konkurranse, også over landegrensene, sier Hoksrud.
– Men for Frp er det avgjørende at vi i Norge har det siste ordet, både når det gjelder sikkerheten og aktiviteten forøvrig på våre jernbaneskinner, forklarer han.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpeg?quality=85)