Fredag la regjeringen frem forslag til endring av erstatningsloven.
Bakgrunnen er dagens rentenivå ved kapitalisering av erstatning for fremtidig tap, typisk tapt inntekt. Dette utbetales normalt som engangsbeløp. Det betyr at man, for at utbetalingen skal ha samme verdi som det fremtidige tapet, må regne inn renteinntekten av det utbetalte beløpet.
Jo høyere rente man regner inn, jo lavere blir altså den utbetalte engangssummen. Dette kalles kapitaliseringsrenten.
Det generelle rentenivået i samfunnet er som kjent svært lavt, og ser ut til å forbli lavt i overskuelig fremtid. Likevel legges det i dag til grunn en kapitaliseringsrente på hele fire prosent. Dette tallet stammer fra en høyesterettsdom fra 2014, der retten i storkammer, etter å ha hørt tre rettsoppnevnte sakkyndige økonomiprofessorer, satte renten ned fra fem til fire prosent.
I dommen skrev førstvoterende dommer Henrik Bull at det ville være en fordel om denne rentefastsettelsen ble flyttet over til departementet. Nå er det altså akkurat det som skjer. Bull skrev:
«Det (...) ville komplisere og fordyre erstatningsoppgjørene dersom den generelle kapitaliseringsrenten til stadighet skulle justeres av domstolene. Den kapitaliseringsrenten man nå kommer frem til, må følgelig forutsettes å stå fast i lang tid. Det er derfor begrenset i hvilken grad man kan ta hensyn til at realavkastningen særlig på spareprodukter med lav risiko sannsynligvis vil være svært lav de nærmeste årene. Om kapitaliseringsrenten i stedet ble fastsatt ved lov eller forskrift, ville man kunne ha en mer fleksibel ordning i så måte.»
Normalrenten hadde da denne dommen ble avsagt, vært fem prosent siden 1993.
– Erstatning handler om muligheten til å leve et verdig liv. Skadelidte skal ha full erstatning. Jeg vil at renten skal bygge på grundige økonomiske vurderinger og være forankret i en forskrift, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Lovforslaget åpner for at retten kan bruke en annen rente i konkrete saker hvis særlige hensyn tilsier det. Det åpnes også for at man skal kunne benytte er særlig lav rente dersom skadelidte er under vergemål, og erstatningen derfor skal plasseres på bankkonto. Dette fordi det vil bety ekstra lav avkastning på erstatningsbeløpet.
– Skadelidte med verge er en sårbar gruppe, som skal ivaretas på en god og riktig måte. Vi åpner derfor for at det kan fastsettes en egen rente for denne gruppen, som ikke har mulighet til å forvalte pengene sine på samme måte som andre, uttaler Mæland i pressemeldingen.
Lovforslaget fikk bred støtte i høringen. Proposisjonen finner du her.
.jpg.jpeg?quality=85)