Kartverksdirektør Anne Cathrine Frøstrup ledet utvalget som i mars i fjor leverte en NOU om bedre vern for varslere.
Et tema det var betydelig uenighet om, var spørsmålet om hvorvidt det skulle opprettes en nemnd for håndtering av varsler, etter mønster fra Diskrimineringsnemnda.
Utvalgsleder Frøstrup, som tidligere var dommer, ønsket av rettsikkerhetshensyn at det fortsatt skulle være opp til domstolene å vurdere disse spørsmålene. I dette fikk hun støtte fra hele arbeidsgiversiden. Utvalgets flertall ønsket imidlertid å flytte disse tradisjonelle domstolsoppgavene ut i forvaltningen, i form av en nemnd. I høringsrunden har hele arbeidstakersiden støttet dette.
Rettsikkerhet
For LO og YS er det behovet for et raskere lavterskeltilbud som har vært sentralt. Målet har vært at varslere som for eksempel føler de er blitt utsatt for gjengjeldelse, lettere skal kunne få tilkjent erstatning og oppreisning. Arbeidsgiversiden har vært opptatt av at saker som dette ofte reiser vanskelige bevisspørsmål, og at rettssikkerhetshensyn derfor tilsier at vurderingen bør forbli i domstolene.
Da proposisjonen kom fra Arbeids- og sosialdepartementet fredag, var det i hovedsak arbeidstakersiden som kunne være fornøyd. Riktignok sier regjeringen nei til forslaget om å opprette en egen varslernemnd, men samtidig gir den grønt lys for den prinsipielle endringen, nemlig å overføre myndigheten til en nemnd.
Mest aktuelt er det å legge behandlingen til Diskrimineringsnemnda, som i fjor fikk myndighet til å utmåle oppreisning i diskrimineringssaker.
Mandatet ikke klart
Departementet skriver:
«Departementet er enig med Varslingsutvalget i at det vil være hensiktsmessig å etablere et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse på grunn av varsling. Etter departementets oppfatning synes det imidlertid å være en bedre løsning å bygge på en eksisterende nemnd fremfor å etablere en egen ny nemnd. Ved å bygge videre på en etablert nemndsløsning, kan man nyttiggjøre seg eksisterende organisering, kompetanse og administrasjon, noe som vil være mer ressurseffektivt enn å etablere en helt ny struktur. (...) Departementet har for øvrig merket seg at Varslingsutvalget i sin utredning også peker på Diskrimineringsnemnda som et mulig alternativ i denne forbindelse, og departementet vil og kunne se på denne i det videre arbeidet.»
Departementet understreker at det ikke foreløpig tar stilling til hvilken myndighet en slik nemndsbehandling skal få. For flertallet i varslingsutvalget var det imidlertid et sentralt argument at det bør bli enklere å få oppreisning og erstatning.
Akkurat dette spørsmålet er noe av det som bekymrer arbeidsgiversiden mest, og samme diskusjon rullet og gikk før etableringen av Diskrimineringsnemnda i fjor.
#metoo-erstatninger
Varslingssakene var ikke den eneste seieren regjeringen ga til arbeidstakersiden i statsråd fredag. Fra Kultur- og likestillingsdepartementet kom det nemlig en proposisjon om Diskrimineringsnemndas myndighet skulle utvides til også å gjelde trakassering.
Regjeringen vil at nemnda nå skal kunne utmåle erstatning og oppreisning også i trakasseringssaker, som en slags egen liten #metoo-domstol. Da nemnda ble innført i fjor, fikk den – også det mot NHOs protester – myndighet til å tilkjenne oppreisning ved diskriminering, men ikke trakassering.
– Skal nemdas myndighet ha en reell effekt må de også kunne ilegge oppreisning på samme måte som i andre diskrimineringssaker, sier kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande i en pressemelding.
.JPG.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)