Det fikk oppmerksomhet i 2016, da FNs høykommissær for menneskerettigheter besluttet å henvise en klage mot Norge til behandling i komité.

Rett24 eksisterte ikke den gang, men VG omtalte saken her: 52 timer på glattcelle: Norge i varetekt-feide med FN

Bakgrunnen var at en narkosiktet mann klaget over at det tok mer enn 48 timer før han ble fremstilt i fengslingsmøte. Helt konkret tok det 48 timer og 35 minutter før han ankom tinghuset, og ytterligere tre timer og tre kvarter før fengslingsmøtet ble påbegynt.

I straffesaken viste han til at FNs menneskerettighetskomité har satt 48 timer som maksgrense, og at overskridelser bare kan være «absolutely exceptional and be justified under the circumstances».

Overfor Høyesterett argumenterte han for at overskridelsen på drøyt fire timer måtte få betydning for straffutmålingen – uten å få gehør for dette. Høyesterett mente forsinkelsen kunne rettferdiggjøres, og viste til at tingretten i Oslo hadde fast praksis med å behandle nye fengslingsbegjæringer først på ettermiddagen.

Annonse

Vi søker advokater/advokatfullmektiger

Ikke konvensjonsbrudd

Sist uke, etter ikke mindre enn fem års saksbehandling i FNs menneskerettskomité, kom så konklusjonen. Den gir Høyesterett full støtte i vurderingen. Komitéen legger vekt på at forsinkelsen var konsekvens av rent logistiske spørsmål i tingretten, og verken overdreven eller vilkårlig.

«During the four additional hours, the author (klageren, red.anm.) was in the premises of the tribunal and had access to his lawyer. In light of the information before it, the Committee cannot conclude that the State party has not demonstrated sufficiently that the delay in the 48 hours rule was absolutely exceptional and justified by the circumstances and accordingly finds no breach of the authors’ rights under article 9 (3) of the Covenant.»

– Jeg ser av avgjørelsen at FN-komiteen, til tross for at hovedregelen om at en pågrepet person skal fremstilles for en domstol for fengsling innen 48 timer, i dette tilfellet ikke finner at det foreligger et brudd på min klients rettigheter etter internasjonal rett, blant annet fordi han i perioden han ventet i tinghuset på fengslingsmøtet hadde tilgang på sin advokat. Det er grunn til å tro at der slik tilgang mangler vil brudd på fristen på 48 timer bli ansett som et brudd på internasjonale regler om at en pågrepet må fremstilles for retten innen 48 timer, sier klagerens advokat, Carl K. Rieber Mohn.

– I samsvar med statens syn

Statens prosessfullmektig er tilfreds med avgjørelsen.

– Vi registrerer at FNs menneskerettighetskomite enstemmig har kommet til at konvensjonen ikke ble krenket i denne saken, og det er i samsvar med statens syn, slik det ble formidlet til komiteen, sier advokat Asgeir Nygård hos Regjeringsadvokaten.

Daværende sorenskriver i Oslo tingrett uttalte seg i sakens anledning til VG i 2016, og understreket at også domstolen også er opptatt av å unngå fristbrudd:

– Men det ikke skal stå på domstolen å få opp enkeltsaker før klokken 13 for å unngå brudd på 48 timers regelen, såfremt saksdokumentene fra politiet kommer inn tilstrekkelig tid i forkant til at dommeren kan orientere seg i saken, sa Engebretsen til VG.