Det ikke ubetydelige byråkratiet som knytter seg til offentlige anskaffelser kan være en sann hodepine for både innkjøpere og tilbydere. Ettersom terskelverdien for anskaffelsesregelverket har ligget urørt på 100.000 kroner siden 2006, er det snart knapt et offentlig julebord som ikke er viklet inn i utlysninger og anbudsrunder.

En ren inflasjonsjustering fra 2006 tilsier at terskelverdien skulle økt til 160.000 kroner, men da anskaffelsesutvalget fredag leverte sin NOU, ble det klart at de vil slippe opp langt mer.

Annonse

Vi styrker Haavinds satsning på fiskeri og havbruk og ser etter flere dyktige kollegaer i Oslo og Bergen!

Tredobler

Anskaffelsesutvalget ble nedsatt i fjor høst, med mandat om å forenkle regelverket for offentlige anskaffelser. Utvalget har vært ledet av professor ved UiB Halvard Haukeland Fredriksen, og foreslår store omlegginger for mindre anskaffelser.

De sentrale grepene i NOUene er for det første en høyere terskelverdi. Den nåværende grensen på 100.000 kroner, som altså utløser plikt til offentlig anbud, forslås hevet til 300.000 kroner. Utvalget skriver:

«Terskelen på 100.000 kroner kom inn i anskaffelsesregelverket i 2006, og en ren inflasjonsjustering tilsier at den heves til om lag 160.000 kroner. Ønsket om å få ned transaksjonskonstandene knyttet til mindre anskaffelser tilsier imidlertid etter utvalgets syn at den heves mer enn dette. Samtidig er ikke utvalget beredt til å gå fullt så langt som i Danmark, som i praksis har unntatt vare- og tjenestekontrakter under 750.000 norske kroner (500.000 danske kroner) fra det nasjonale anskaffelsesregelverket. Etter utvalgets syn kan et passende innslagspunkt for loven være 300.000 kroner. Utvalget tilføyer at dette innslagspunktet bør inflasjonsjusteres ved jevne mellomrom, for å unngå at terskelen reelt sett senkes for hvert år som går.»

Enklere under EØS-verdi

En annen viktig terskelverdi i anskaffelsesverden, er 1,4 millioner kroner. Det er nemlig grensen for nå man plikter å ha en europeisk anbudsutlysning. Regelverket for slike anskaffelser er regulert på EU-nivå, slik at Norge ikke står fritt til å endre systemet. Utvalget foreslår derfor at alle innkjøp under denne terskelen, altså i intervallet 300.000 til 1,4 millioner kroner, skal få langt lavere mindre til anbudsrunder enn i dag. Utvalget skriver:

«For vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdi foreslår utvalget en betydelig forenkling av dagens regelverk. Med dagens terskelverdier vil dette gjelde statlige vare- og tjenesteanskaffelser med en verdi mellom 300.000 kroner og 1,4 millioner kroner og anskaffelser med en verdi mellom 300.000 kroner og 2,2 millioner kroner for andre oppdragsgivere. Etter utvalgets oppfatning bør offentlige oppdragsgivere få større frihet enn i dag til å innrette slike anskaffelser slik de selv finner formålstjenlig, så lenge oppdragsgiver sikrer at anskaffelsen skjer på markedsmessige vilkår og opptrer i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper.»

Annonse

Legal Advisers - Legal & Executive Affairs

Nytt vilkår

Hovedkravet som skal stilles til anskaffelse av varer- og tjenester under EØS-terskelverdien, er altså at anskaffelsen skal skje på «markedsmessige vilkår». Utvalget leverer tre forslag til hvordan innkjøperne kan sikre «markedsmessige vilkår» uten å kjøre full anbudsrunde:

  1. Oppdragsgiver kan gjennomføre en markedsundersøkelse, og på grunnlag av denne innhente tilbud, innhente to eller flere tilbud
  2. Oppdragsgiver kan annonsere anskaffelsen, for eksempel på en relevant nettside eller ved frivillig kunngjøring i Doffin.
  3. Oppdragsgiver kan kjøpe varer på en varebørs, der er åpenbart at det er markedspris som betales.

Utvalget foreslår en tilsvarende forenkling også for anskaffelser innen bygg- og anlegg, men da med 15 millioner som terskelverdi i stedet for 1,4 millioner.

Berører flertallet

I kapittelet om økonomiske og administrative konsekvenser legger utvalget til grunn at innkjøp for omkring en halv milliard kroner er omfattet av anskaffelsesregelverket i dag. Rundt 90 prosent av disse milliardene er knyttet til kontrakter som er større enn 1,3 millioner kroner.

Samtidig er nesten to tredeler av kontraktene mindre enn 1,3 millioner kroner. Det er altså få, svært store kontrakter som utgjør de største verdiene. En forenklingen under 1,4 millioner vil altså forenkle svært mange enkeltkontrakter, men samtidig berøre en relativt liten andel av de omsatte verdiene.

 – Offentlige og private aktører trenger et regelverk som er enklere å forstå og mer tilgjengelig. Samtidig må et nytt regelverk støtte viktige mål om å få en slutt på sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, bidra til gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, bærekraft og verdiskaping i hele landet. Dette vil bidra til like konkurransevilkår for de seriøse aktørene, skriver næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

Utredningen som ble levert fredag var den første delen av anskaffelsesutvalgets mandat. Den andre delen skal leveres i mai 2024, og skal behandle mer spesifikke enkeltområder innen anskaffelsesretten, blant annet erstatningsreglene.

Hele NOUen finner du her.