Forslaget til ny hvitvaskingslov på viderefører på store områder gjeldende rett, men skjerper rapporteringsplikten for alle aktører. Og ikke minst innfører den voldsomme gebyrer for overtredelse.

«Helt nytt i loven er hjemler for å ilegge rapporteringspliktige overtredelsesgebyr for brudd på loven. Dette har blitt etterlyst internasjonalt for å bidra til at foretakene gjør det de er pålagt», skriver Regjeringen i en pressemelding.

Annonse

Vi søker advokat eller advokatfullmektig i Fredrikstad

Milliongebyrer

Banker og finansinstitusjoner skal etter lovforslaget kunne pålegges gebyrer helt opp til 44 millioner kroner, dersom man ikke følger pliktene som følger av loven.

For advokater, revisorer, regnskapsførere og andre rådgivere, er det maksimale gebyret satt til 9 millioner kroner.

– Det er åpenbart at det for en del rapporteringspliktige, eksempelvis autoriserte regnskapsførere som driver alene, sjelden vil være forholdsmessig å ilegge et overtredelsesgebyr opp mot grensen på 9 millioner kroner. Annerledes er det i tilfeller der et eksempelvis stort advokatfirma systematisk har unnlatt å følge opp sine forpliktelser etter hvitvaskingsloven, skriver departementet i proposisjonen.

– Mindre enn GDPR-gebyrene

Departementet sammenligner satsene med overtredelsesgebyrene som er varslet for brudd på den kommende personvernlovgivningen.

– Departementet finner grunn til å bemerke at beløpsgrensene i EUs personvernforordning til sammenligning er på 10 millioner og 20 millioner euro, det vil si ca. 90 til 180 millioner kroner (gitt en kurs på 9). Etter departementets vurdering trekker dette i retning av at overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven i prinsippet bør kunne ilegges for inntil henholdsvis 9 og 44 millioner kroner, som angitt ovenfor, skriver departementet.

Annonse

Vi søker 15 nye kolleger

Rapportering til hvem?

Et tema det var dissens om i NOUen, var i hvilken grad advokatenes rapportering skulle skje gjennom et uavhengig bransjeorgan, eller direkte til Økokrim. Advokatforeningen valgte her å støtte mindretallets forslag, mens finansdepartementet velger å få gå for flertallsforslaget.

Spørsmålet er om rapportering direkte til Økokrim er innenfor EMK art 8 om borgernes rett til konfidensiell rådgivning. 

Departementet har ikke lyttet til Advokatforeningen, og velger å foreslå en ordning som i utgangspunktet innebærer rapportering direkte til Økokrim, men der det vedtas en forskriftshjemmel som åpner for at det senere kan innføres andre rapporteringsrutiner for advokater.

Se lovforslaget her.