Mange aktører i forsikringsbransjen har ventet på utfallet av saken Høyesterett fremmet til behandling i vår. Bakteppet er problemstillingen som oppstår når en skadelidt først etter ordinær foreldelsesfrist bestemmer seg for å rette kravet direkte mot skadevolders forsikringsselskap, i stedet for mot skadevolder selv.
Les: Skadelidte bør ikke reddes av skadevolders melding til forsikringsselskapet
Gikk konkurs
Faktum i den underliggende saken var at skadevolder gikk konkurs før tvisten med skadelidte var løst. Skadevolder, i dette tilfellet et ingeniørfirma i Bodø, var ansvarsforsikret i Tryg, og varslet selskapet om det mulige kravet. Skadelidte, derimot, forholdt seg kun firmaet. Etter at ingeniørfirmaet var avviklet, tok det mer enn to år før eiendomselskapet reiste krav direkte mot Tryg. Da var det gått mer enn fire år siden den opprinnelige reklamasjonen.
Spørsmålet for Høyesterett har vært om foreldelsesfristen overfor Tryg ble brutt da skadevolder varslet om det mulige forsikringskravet, eller om skadelidte i tillegg måtte ha varslet selv. Det sentrale for saken er at forsikringsavtaleloven § 8-6 (3) forlenger foreldelsesfristen for krav som er «meldt til selskapet» innen utløpet av foreldelsesfristen.
Få rettskilder
Høyesterett konstaterer at spørsmålet ikke er behandlet i noen rettskilder, og kravet derfor eventuelt måtte funderes på reelle hensyn:
«Når jeg nå går over til å vurdere de reelle hensynene som gjør seg gjeldende, tar jeg utgangspunkt i at saken gjelder tolkningen av foreldelsesrettslige regler – nærmere bestemt hvor langt en særregulering av foreldelse i forsikringsavtaleloven som gjør unntak fra foreldelseslovens alminnelige regler om fristavbrudd, skal gis anvendelse. På positivrettslig regulerte områder der hensynet til klare og forutsigbare regler gjør seg tungt gjeldende, er det begrenset adgang til å legge vekt på reelle hensyn til støtte for et tolkningsresultat som ikke har klar forankring i lovens ordlyd og formål.»
Høyesterett mener videre at det ikke vil være urimelig å kreve at en skadelidt melder sitt krav også til forsikringsselskapet innen foreldelsesfristen, selv om dette noen ganger vil innebære at foreldelse inntrer før skadelidte blir klar over at det overhodet eksisterer en forsikring. Retten skriver:
«At skadelidte har varslet erstatningskravet mot den direkte skadevolderen, gir ikke i seg selv noen berettiget forventning om at direktekravet mot selskapet dermed er ivaretatt. Dette endres ikke av at det kan tenkes situasjoner der de skadelidte først blir klar over at skadevolderen er ansvarsforsikret, etter at direktekravet er foreldet.»
– Selvsagt skuffende
– For klient er det selvsagt skuffende at forsikringsselskapet gis anledning til å påberope seg foreldelse uten varsel, selv om de har fått melding om kravet fra skadevolder. Det er vanskelig å se at forsikringsselskapets behov for å påberope seg foreldelse i en slik situasjon skal vernes. Dommen avklarer imidlertid rettstilstanden, sier Therese Lohne Boehlke Fra Ness Lundin, som representerte skadelidte i Høyesterett.
– Vi har merket oss at Høyesterett ikke tar stilling til hva som eventuelt blir resultatet der et krav fra skadelidte er videresendt fra sikrede til forsikringsselskapet. På bakgrunn av resultatet i denne dommen, bør imidlertid skadelidte for ordens skyld sikre seg med å melde eget krav til forsikringsselskapet, sier Boehlke.
Høyesterett kommer dermed til samme resultat som lagmannsretten, og dommen finner du her.
