Den i dag 100 prosent uføre mannen som nå har fått forsikringssaken sin behandlet i Høyesterett, ble i sin tid påført tinnitus fordi han sto tett ved siden av en alarm, som ble utløst i maskinrommet der han jobbet.
Spørsmålet nå er hvordan hans fremtidige inntektstap skal beregnes. Dette er regulert i forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Denne forskriften er 35 år gammel, og for tiden under revisjon. Noen ny forskrift finnes imidlertid ennå ikke.
Vant i lagmannsretten
Etter forskriften har inntektsberegningen et tak på 10 G i årsinntekt. Den skadelidte i denne saken tjente mer enn det, og taper dermed på standardiseringen. I tillegg legges det til grunn en kapitaliseringsrente på 6 prosent, som var normalt i 1990. Dette til tross for at man i dag, på en rekke andre områder, har redusert denne til 2,5 prosent. Det er ventet at den reviderte forskriften, når den kommer, vil redusere renten også for denne type erstatninger. Jo høyere kapitaliseringsrenten er, jo lavere blir den utbetalte engangssummen.
Agder lagmannsrett kom i fjor, under dissens, til at den skadelidte mannens erstatning skulle beregnes uavhengig av begrensningene i forskriften, og etter en mer moderne kapitaliseringsrente. Dette ville, etter lagmannsrettens beregning, gi ham nesten 10 millioner kroner ekstra, sammenlignet med standarderstatningen. Flertallet mente differansen mellom standard og individuell utmåling i dette tilfellet var så stor, at forskriftens løsning ville være i strid med intensjonen bak yrkesskadeforsikringsloven.
Mindretallet la på sin side vekt på at lovgiver, ved innføring av forskriften, var klar over at noen skadelidte ville bli overkompensert ved utmålingen, mens andre ville bli underkompensert.
Viser til lovgiver
I Høyesterett har Yrkesskadeforsikringsforeningen gått inn som partshjelp for Storebrand, mens Personskadeforbundet har gått inn som partshjelp for skadelidte. I dommen som kom tirsdag, stiller Høyesterett seg på linje med mindretallet i lagmannsretten.
Høyesterett skriver at lovens utgangspunktet om full erstatning, kombinert med at loven kun åpner for «en viss» standardisering, setter rammer for hvor store forskjeller som kan aksepteres. Men den grensen er ikke overtrådt her, skriver retten, og legger til at dette er en grense lovgiver er bedre egnet til å vurdere enn domstolene. Domstolene bør derfor vise «noe tilbakeholdenhet ved prøvingen sammenlignet med der det er tale om offentligrettslige forbud og påbud uten slik privatrettslig virkning».
Førstvoterende Thom Arne Hellerslia skriver:
«Det kan nok sies at A er kommet særlig uheldig ut ved at han rammes dobbelt – både av inntektstaket og av at standardiseringen er basert på en kapitaliseringsrente som er vesentlig høyere enn den som anvendes ved individuell utmåling. Differansen sammenlignet med individuell utmåling er unektelig stor. Jeg minner imidlertid igjen om at risikoen for underkompensasjon ved høye inntekter også forelå da forskriften ble vedtatt, mens utslaget av lavere kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven rammer alle inntekter.
Jeg er etter dette kommet til at det ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra forskriften. Anken tas derfor til følge.»
Etterlyser ny forskrift
– Min klient er skuffet over resultatet. Han hadde et håp om å vinne frem, slik han gjorde i lagmannsretten. Skadelidte sitter nå igjen med kun 1/3 av full erstatning, og det blir en stor forskjell til den erstatning han ville fått dersom han for eksempel hadde blitt skadet i en trafikkulykke, istedenfor på jobb, sier advokat Magne Olsen fra Tofte Hald, som prosederte saken i Høyesterett.
Seniorrådgiver Per Oretorp i Personskadeforbundet, som var partshjelper i saken, sier de forventer umiddelbare grep fra departementet.
– Det er et paradoks at når nå Stortinget har bedt regjeringen å styrke erstatningsrettighetene for de som blir syke av jobben, så må man fortsatt akseptere at man kan bli avspist med erstatning som dekker kun en brøkdel av tapet som yrkesskaden eller sykdommen forårsaker, sier Oretorp, og viser til utredningen professor Bjarte Askeland leverte om temaet i fjor. Der ble det foreslått å senke kaptialiseringsrenten i denne type saker.
– Det er uakseptabelt at man lar den enkelte yrkesskadde bære kostnadene for arbeidsulykke eller yrkesskadesykdom. Arbeidsgiverne er tross alt pålagt å betale full forsikringspremie for forsikringer som er ment å dekke den ansattes fulle tap, sier Oretorp.
.jpg.jpeg?quality=85)
