Bakgrunnen for saken er at selskapene Villa Smolt AS og Setran Settefisk AS har begjært midlertidig forføyning mot If Skadeforsikrings oppsigelse av forsikringsavtalen. Selskapene driver produksjon av settefisk og yngel til oppdrett av laks og ørret, og har en rekke driftsforsikringer hos If.

I vår varslet If at alle forsikringer ville bli sagt opp fra 1. september, ettersom If anså det uklart hvem som egentlig eide selskapene. If har etter hvitvaskingreglene plikt til å gjennomføre kundetiltak, mener mener det foreligger tvil om at selskapene har gitt korrekte og tilstrekkelige opplysninger om eierforhold og reelle rettighetshavere.

If mener at de dermed, etter hvitvaskingsloven § 24, er pliktig til å si opp avtalen.

Annonse

Politifullmektig / politiadvokat / politiadvokat 2

Må innstille

Selskapene mener på sin side at If har fått all relevant informasjon, og peker på at de i praksis vil måtte innstille all drift dersom de ikke får beholde lovpålagte yrkesskade- og bilansvarsforsikringer.

Etter å ha tapt i Oslo tingrett, fikk oppdrettselskapene i desember medhold i Borgarting lagmannsrett. Kjernen i saken er at If mener det er skjedd et proforma salg av selskapene, og selskapene dermed reellt sett har den samme eieren som tidligere, til tross for at de selv opplyser noe annet. Konsekvensen av dette er, mener lagmannsretten, at If må tilpasse eventuelle kundetiltak deretter, snarere enn å si opp avtalen. Lagmannsretten skrev:

«Som lagmannsretten har vært inne på, er avviklingsplikten etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd forbeholdt tilfeller der risikoen ikke lar seg avdekke. Når risikoen er avdekket, eller lar seg avdekke, foreligger det ingen avviklingsplikt, men en plikt til å avpasse kundetiltakene og løpende oppfølging etter risikoen som er identifisert. Slik denne forføyningssaken er opplyst, kan lagmannsretten derfor ikke se at man her er i en situasjon
der avviklingsplikten er anvendelig.

Lagmannsretten tilføyer at selskapene synes å ha besvart Ifs spørsmål og fremlagt etterspurt dokumentasjon. Etter lagmannsrettens syn er det derfor uklart hvilke kundetiltak If mener de ikke får gjennomført for å tilfredsstille kravene etter hvitvaskingsloven.»

– Alt for vid adgang

Retten legger til grunn at de økonomiske konsekvensene av manglende forsikring vil bli store, og at det derfor foreligger sikringsgrunn frem til saken eventuelt blir avgjort ved hovedforhandling. Oppdrettselskapene gis derfor midlertidig forføyning som tvinger If til å fornye forsikringsperioden.

– Dette går på forståelsen av hvitvaskingsregelverket If mener lagmannsretten har lagt til grunn en uriktig forståelse, og dette spørsmålet har stor praktisk og prinsipiell betydning for forsikringsselskapene, sier advokat Kristin Eide Gotfredsen fra If.

Oppdrettselskapene representeres av advokat Roger Sporsheim, som mener kundenes rettssikkerhet i avviklingssaker etter hvitvaskingsloven er dårlig.

– Banker, forsikringsselskaper og andre rapporteringspliktige har i lang tid innvilget seg selv en altfor vid adgang til å avvikle kundeforhold med hjemmel i hvitvaskingsloven, og har dessverre hittil fått en del støtte på de laveste nivåene i domstolene. Dette har også min klient fått kjenne på i denne saken. I lys av dette er det positivt med rettsavklaringer på området. Når det er sagt er jeg litt overrasket over at akkurat denne saken tas inn til behandling. Dette dels fordi saken gjelder en midlertidig forføyning, hvor lagmannsretten kun prejudisielt har tatt stilling til hovedkravet, men også fordi jeg ikke oppfatter lagmannsrettens uttalelser som kontroversielle eller i strid med det rettskildebildet som allerede finnes på området. Det ordinære søksmålet, hvor avviklingsplikten skal prøves i sin fulle bredde, er for øvrig også tatt ut. Denne saken forventes behandlet i Oslo tingrett innen seks måneder, sier Sporsheim.

Borgarting lagmannsrett behandlet en lignende problemstilling i fjor, i forbindelse med at DNB nektet å gi et gresk rederi registrering i Verdipapirsentralen. Også der var problemstillingen at DNB mente det ikke lot seg gjøre å gjennomføre lovpålagt kundekontroll etter hvitvaskingsloven. DNB fikk imidlertid, i motsetning til If i denne omgangen, medhold.

Rederiet anket saken til Høyesterett, som i juli nektet saken fremmet.