I november 2021 oppsto det brann og store skader på en idrettshall i Vestfold. Etterforskningen viste raskt at brannen startet som følge av at tre barn lekte med å tenne på papir på et toalett.
Skolen som eier hallen har fått dekket skadene gjennom KLP Forsikring, men nå søker KLP regress fra ett av barnas forsikringsselskap. Barnets far hadde nemlig innboforsikring i Fremtind, som inkluderte ansvarssforsikring. KLP har anført at lighterleken utgjorde grov uaktsomhet, selv for en 10-åring, og at Fremtind derfor er regressansvarlig etter skadeserstatningsloven §§ 4-3 og 4-2.
– Betydelig stigmatisering
Dette har Fremtind motsatt seg, blant annet under henvisning til Grunnloven § 104, som sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved enhver avgjørelse som angår barn. Fremtind viste til at det i rettspraksis er fremhevet konsekvenser som følge av stigmatisering og negativ personlig opplevelse av å bli idømt et erstatningsansvar, og at saken «medfører en betydelig stigmatisering for A».
KLP bestrider ikke at hensynet til barnets beste er relevant i saken, men anførte at dette i seg selv ikke kan få betydning for hvor terskelen for grov uaktsomhet legges.
Oslo tingrett kommer for det første til at barnas atferd da skaden oppsto representerte et «markert avvik fra forsvarlig opptreden», også tatt i betraktning hvor små guttene var. Retten legger blant annet vekt på at de løp fra stedet uten å si fra til noen, da flammene kom ut av kontroll.
– Ville utelukke regress for mindreårige
Deretter legger tingretten til grunn at dersom hensynet til barnets beste skulle forhindre konstatering av skyld i en sak som denne, så ville det i praksis kunne utelukke regressøksmål der skadevolderne er under 18 år. Tingretten skriver:
«I denne saken kan retten ikke se at A er berørt i særlig grad eller at rettens avgjørelse vil få en alvorlig betydning for ham. Foreliggende sak er et regressoppgjør mellom to forsikringsselskaper, slik at det ikke er aktuelt å ilegge A et erstatningsansvar. Det skal ikke foretas en rimelighetsvurdering hvor blant annet de økonomiske og personlige konsekvensene for barnet ved ileggelse av erstatning skal vurderes særskilt. Verken A eller de andre barna har dessuten vært involvert i rettens behandling av saken, og de har blitt skjermet fra rettsprosessen i størst mulig grad. Konsekvensene for A er følgelig begrenset til selve konstateringen av at skyldvilkåret er oppfylt som et ledd i vurderingen av regresskravet. Selv om konstatering av grov uaktsomhet kan oppleves som stigmatiserende, kan retten ikke se at dette i seg selv tilsier lemping av normen for hva som kan forventes av tiåringer i den aktuelle situasjonen eller unnlatelse av å konstatere skyld.»
Oppdragende effekt
Retten legger også til at en skyldkonstatering av skyld – uten direkte implikasjoner for barnet – dessuten kan ha en «oppdragende og individpreventiv effekt, som i siste instans vil være til barnets beste».
Hvorvidt Oslo tingrett selv er siste instans gjenstår å se: Fremtind opplyser til Rett24 at de ennå ikke har tatt stilling til om avgjørelsen skal ankes.
Regningen Oslo tingrett dermed pålegger Fremtind å dekke, er på snaut 2,7 millioner kroner, pluss sakskostnader og drøyt to år forsinkelsesrente.
.jpg.jpeg?quality=85)
.jpg.jpeg?quality=85)
