Den nå 50 år gamle mannen ble i 2021 anmeldt av sine tidligere samboer. Anklagen gikk på grove seksuelle overgrep mot deres felles datter. Forholdene skulle ha skjedd rundt 2015-2016.
Overgrepsanmeldelsen kom omkring ett år etter at moren hadde fått tilbake omsorgen for datteren. Barnet hadde da bodd drøyt tre år i fosterhjem. Faren har tidligere sonet en dom på 10 måneder for vold i nære relasjoner.
Primært på grunnlag av de etterfølgende avhørene av datteren, ble mannen tiltalt for seksuell omgang med barn under 14 år.
Frikjent
Da saken kom til behandling i tingretten, konkluderte retten med at det strafferettslige beviskravet ikke var oppfylt. Retten fant imidlertid klar sannsynlighetsovervekt for at det var skjedd overgrep, og dømte mannen til å betale 165.000 kroner i oppreisning til datteren.
Mannen anket dette videre, og nå er Eidsivating lagmannsrett kommet til at det heller ikke skal tilkjennes oppreisning. Retten mener bevisførselen etterlater «en betydelig tvil» om hvorvidt det er skjedd seksuelle overgrep, og at sannsynligheten for dette er «betydelig lavere» enn kravet om klar sannsynlighetsovervekt.
– Min klient har opplevd dette som helt forferdelig. Det har pågått over veldig lang tid, og selv om det var en delvis lettelse over frifinnelsen i tingretten, så han forstod han jo knapt hva som skjedde med oppreisningen. Han oppfattet seg dømt som seksualforbryter, sier mannens forsvarer, Jan Kildahl.
Falske minner
I dommen beskriver lagmannsretten det som «en kjensgjerning at uønskede falske minner og erindringsforskyvninger kan oppstå ved at erindringer forveksles med informasjon en har mottatt».
Retten presiserer at den ikke mistenker datteren for å forklar seg falskt. Tvert imot mener lagmannsretten hun er troverdig, men samtidig:
«Lagmannsrettens usikkerhet har utgangspunkt i at det fremstår klart at (barnet) har noen falske minner om seksuelle overgrep, og at hun selv ikke vet om disse minnene er reelle eller falske. (...) Hun presiserer imidlertid at hun ikke vet om dette har skjedd og at hun ikke husker at det har skjedd. Hun omtaler usikkerheten blant annet slik: "men det er sånn man har drømt at det har skjedd og så har man liksom følelse av at det har skjedd og sånt, men jeg vet ikke om det har skjedd".»
– Ikke mulig å forstå
– Det er ikke tvil om at vi er veldig fornøyd med denne avgjørelsen, og saken går jo rett inn i debatten om sivil oppreisning etter frifinnende straffedom. Den akademiske forklaringen på dette var det ikke mulig for min klient å forstå, så det er først nå han virkelig føler lettelse, sier Kildahl.
Retten peker i drøftelsen blant annet på at barnet hadde veldig få erindringer da det i barneavhøret ble stilt åpne spørsmål, og at mange av detaljene først fremkom da barnet ble stilt spørsmål med svaralternativer.
Datterens prosessfullmektig Håkon Brækhus opplyser at hans side ikke har noen kommentar til avgjørelsen.
