I går la regjeringen frem de første forskriftene som skal hjemles i den kommende koronaloven. En av forskriftene har som formål å holde rettspleien i gang, og inneholder derfor en rekke bestemmelser som gjør unntak fra dagens prosessregler.
De mest kontroversielle forslagene går på adgangen til å redusere bruken av muntlige forhandlinger. Blant annet har Høyesterett selv bedt om at de gis hjemmel til skriftlig behandling av straffesaker.
Dette forslaget fikk støtte fra Forsvarergruppen sist uke, men de tre faste forsvarerne i Høyesterett er av en annen oppfatning. Det fremkommer av høringsuttalelsen de nå har levert:
«Muntlighet er tett knyttet til kontradiksjon og er derved et bedre virkemiddel for å få materielt riktige avgjørelser enn rent skriftlig behandling. Vi mener at det ikke er gitt en (tilstrekkelig) begrunnelse for å gjøre betydelige avvik fra helt grunnleggende prinsipper, og at det ikke er behov for å endre ordningen ved Høyesteretts behandling av anke i straffesaker. Høringsnotatet inneholder ingen begrunnelse knyttet til behovet for endringen ved Høyesteretts behandling av anke i straffesaker. Etter vårt syn kraver endring som opphever et så sentralt prinsipp som forslaget gjenspeiler, et konkret behov og dessuten en overbevisende avveining av de relevante hensyn»
Det skriver forsvarer Arild Dyngeland, på vegne av seg selv, John Christian Elden og Øystein Storrvik.
Fjernmøter
I sivile saker er det foreslått å fjerne kravet til samtykke for at retten skal kunne beslutte å avholde forhandlingene ved fjernmøte. Dette får støtte fra Glittertind-partner Emanuel Feinberg, som overfor Rett24 skriver:
«I mange saker vil skriftlig behandling være høyst egnet – kanskje mer egnet enn full behandling ved fjernmøter/fjernavhør. Gjerne vil kombinasjonen mellom skriftlig behandling og kortere muntlige innlegg kunne gi tilfredsstillende saksbehandling. Selv om muntlighetsprinsippet står sterkt i norsk rettstradisjon er det mange land med langt større innslag av skriftlig behandling, og eksempelvis har EFTA-domstolen kun korte muntlige innlegg (normalt 30 minutter) etter lengre skriftlig behandling. Derfor bør heller ikke partene, med sine taktiske hensyn, ha vetorett mot slike løsninger under rådende forhold.»
Departementet foreslår også at en beslutning om fjernmøte ikke skal kunne påankes elller brukes som ankegrunn. Dette er en vurdering Feinberg ikke deler.
– Dagens situasjon legitimerer at domstolene får kompetanse til å beslutte dette, men at beslutningen fullt ut skal være overlatt til den enkelte dommer, uten noen form for ankemulighet, er å ta det for langt, skriver Feinberg.
Høringsuttalelsene finner du, etterhvert som de leveres, her.
.jpg.jpeg?quality=85)