Høringsnotatet 8 mai. 2024 fra Justis- og beredskapsdepartementet om store utvidelser av fotlenkesoning fortsetter en stille, økonomisk irreversibel strafferevolusjon. Rett24 refererer 5. september Økokrims påpekning av hvordan forslaget kan undergrave kampen mot økonomisk kriminalitet og klimakriminalitet.
Det er overraskende i hvor liten grad høringsnotatet peker på eller utdyper de mange prinsipielle spørsmål det reiser.
Må svi litt
Departementet sier at «[d]et humanistiske verdisynet ligger til grunn for straffegjennomføringen i Norge». Sentralt står normalitetsprinsippet og nærhetsprinsippet tilsier soning så nær og lik hverdag som mulig. Det er klart at da blir fengsel dumt.
Men fullt så endimensjonalt enkelt er det ikke. Vil vi motvirke vinningskriminalitet, miljøkriminalitet, skatteunndragelse mv, må det også svi litt uten at ordet gjengjeldelse kjennes naturlig. Allmenn- og individualprevensjon kan ikke begraves helt.
Meningsmålinger (mis)brukes ofte. Departementet trekker frem at det er stor støtte til straffegjennomføring med fotlenke. Men det er ryddig nok til å påpeke at når spørsmålet konkretiseres ved å trekke frem konkrete lovbrudd, er det få som mener fotlenke gir nok straff. Å sone hjemme og på jobb med fotlenke ved uaktsomt drap, som det nå foreslås, kan nok provosere en del.
Likhet er et politisk misbrukt ord i Norge. Men her, hvor prinsippet om likhet for loven virkelig kunne trekkes inn, er tausheten fra Justisdepartementet slående. Å sitte hjemme med fotlenke og fullbyrde departementets idealer om nærhet, normalitet og rehabilitering er dramatisk forskjellig for den som bor trangt og mørkt på ett rom i forhold til dem med romslig hus og have. Ulikheten kan vel her bli godt umoralsk, og i hvert fall verdt en aldri så liten kommentar i et høringsnotat på 114 sider. Det er lett å se for seg støtende «Hjemme hos-reportasjer» hos velstående dømte.
Økokrim minner også om at økonomisk kriminalitet «kan i svært stor grad utføres fra bolig ved hjelp av PC og mobiltelefon». Dermed beskyttes ikke nye potensielle ofre.
Kostnadene
Økonomi er mer styrende enn vi ofte liker å ta inn over oss. Departementet oppgir de årlige besparelser til å bli 185 millioner kroner netto. Man ville fått et klarere forhold til det irreversible i fotlenkerevolusjonen ved å anslå de besparelser som allerede i dag foreligger ved at over 60 prosent av alle ubetingede fengselsstraffer skjer ved fotlenke. Årlig avsones allerede i dag 3000 tilfelle av ubetinget fengsel i sin helhet uten av den dømte må i fengsel. Den maksimale lengde på idømt ubetinget fengselsstraff som fullt ut kan avsones med fotlenke, foreslås utvidet fra seks til ni måneder. I tillegg kommer samfunnsnytten ved arbeidsaktivitet, større skattebetaling fra de dømte osv. Enkelte av dem bidrar vel også litt hjemme.
Digital soning er langt billigere enn fysisk fengsling, men likevel forbausende kostbart (400 000 kroner per helårsplass). Med de store tall med elektronisk soning kan AI-besparelse være nærliggende og gjøre det hele enda vanskeligere å snu, om noen skulle ønske det. Ikke bare grunnet pengeflommen til gresshoppesvermen av bistandsadvokater synes Justisdepartementet stadig presset økonomisk.
Man lukter dobbeltsnakk når departementet sier at «det overordnede målet med forslagene er å redusere tilbakefall… og styrke samfunnsvernet...» siden de økonomiske gevinster er så åpenbare.
Skulle den utvidede adgang til digital soning snus, ville det forutsette virkelig store beløp til nye fengsler. Alene økonomiske hensyn tilsier at endringene er nærmest irreversible.
Ureflektert
En av domstolenes viktigste funksjoner er å idømme straff. Fotlenkerevolusjonen snur dette på hodet. Ja, domstolene kan gjerne ilegge ubetinget fengselsstraff, men Kriminalomsorgen bestemmer om du kan være hjemme og gå på jobb. Denne store forskyvning av myndighet mellom den dømmende og utøvende makt fortjener mer diskusjon.
I skatteretten er det en stor utfordring for fagbokforfattere å følge med. En rask gjennomgang av stikkordregister i enkelte nyere lærebøker i strafferett og straffeprosess avspeiler at også andre kan slite med å henge på. Det var ett funn (med en setning inne i boken) om fotlenke, og ingen om hjemmesoning. Modern times venter!
Justisdepartementets ønsker om utvidelse av digital soning er så sterke at motforestillingen nesten forsvinner. Man synes ikke en gang å se det språklige paradoks i at det humanistiske verdisyn brukes som en sterk begrunnelse for mer upersonlig digital soning.
Høringsnotatet diskuterer flere steder om utvidet elektronisk overvåkning representerer en menneskerettslig krenkelse av dømtes bevegelsesfrihet og privatliv. Når alternativet er fysisk fengsling, gir det seg selv at den relevante menneskerettslige forholdsmessighetsvurdering stort sett ender i favør av fotlenken.
Et overordnet prinsipielt spørsmål er om en utvidelse av digital kontroll på et samfunnsområde, gjør at det lettere godtas på andre, at fotlenken for straffedømte baner vei mer Storebror ser deg. Man kan forstå fascinansen til de budsjettansvarlige hos Kriminalomsorgen ved å spare masse reising for å følge opp én person og i stedet sitte bak skjermer på en sentral og kunne passe på en hel haug straffedømte virkelig langt vekk. Vil vi ha færre drepte i trafikken, er elektronisk overvåkning av alle biler organisert gjennom AI, opplagt måten. Slik kunne vi fortsette, hvis vi ønsker, og like økonomisk motivert, og til dels ureflektert, som Justisdepartementet.
