Torsdag kveld holdt Advokatforeningens leder den tradisjonelle årstalen på Grand Hotel i Oslo. I fjor etterlyste han en rettsstatsmelding. Noe slikt er ikke kommet, kan han nå konstatere. I den grad den nye regjeringen skulle finne på å lage noe slikt, brukte Wessel-Aas talen «Makt og motmakt» til å ta opp punkter han mener den burde inneholde.
– Rettssikkerhet koster tid og penger i hver enkelt sak. Blir så den totale prisen for rettssikkerhet i alle saker svært høy? Jeg mener tvert imot, at det er en investering i det norske tillitssamfunnet – av mange beskrevet som vår største ressurs. En ressurs som er bygget gjennom generasjoner med god balanse mellom effektiv og rettssikker forvaltning. Jeg mener at denne balansen på noen områder blir utfordret, sa Wessel-Aas.
Flere administrative sanksjoner
Han pekte på at antall lover som øker bruken av administrative sanksjoner har økt kraftig de siste tiårene. I år 2000 var det etter Advokatforeningens telling færre enn 10 lover som hjemlet overtredelsesgebyr. I dag er det blitt rundt 90 slike bestemmelser som enten gjelder, eller venter på å tre i kraft.
– Dette hamskiftet har flere årsaker. Ved inngangen til 2000-tallet var mange, og til dels bagatellmessige regelbrudd straffbare, og en stor del av straffebestemmelsene var i praksis tomme trusler i den forstand at de i liten grad ble håndhevet.
– Ved å avkriminalisere, og i stedet bruke forvaltningsrettslige reaksjoner, kan staten straffe uten å gå veien om straffeprosessens krav til forsvarer, forhøyet beviskrav, muntlighet og domstolsbehandling, fortsatte Wessel-Aas.
Færre saker i domstolene
Det andre punktet som ble trukket frem i årstalen, var at domstolene får stadig færre tvister til behandling, og særlig tvister av forvaltningsrettslig art.
– Til behandling i Stortinget ligger nå et forslag om at skatteavgjørelser du ikke kan klage på, skal du heller ikke kunne gå til domstolene med. Disse vedtakene kan du da ikke prøve lovligheten av, verken i forvaltningen eller for domstolene. Men når ble det opp til forvaltningen selv å avgjøre om deres rutiner er så gode at borgerne ikke behøver domstolen? Uten domstolskontroll, slik Grunnloven faktisk forutsetter, får i alle fall ikke innbyggerne vite om rutinene er så gode, sa Wessel-Aas.
Ubalanse
Advokatforeningen har denne høsten satt i gang en aksjon for høyere salærsats og økt tilgang på fri rettshjelp. Kravet har fått støtte fra en lang rekke aktører i rettspleien, ikke minst fra domstolene, og forut for talen torsdag fikk Advokatforeningen ytterligere en offentlig støtteerklæring. Denne gangen fra Dagbladets kommentator Marie Simonsen, som skrev:
«I rettsapparatet er det slett ikke vanlige folks tur. Det har det ikke vært på lenge. I mer enn 20 år har lovgiverne på Stortinget og regjering etter regjering underfinansiert ordningen, samtidig som de har rustet opp påtalemyndigheten, forvaltningens og kommunenes juridiske apparat. Enhver som prøver seg mot staten og det offentlige møtes av massiv motstand. Denne maktubalansen er åpenbart verken rettferdig eller i tråd med prinsippet om likhet for loven.»
Wessel-Aas kalte rettshjelpsordningen «rettsstatens inkluderingstiltak», som skal gjøre loven lik for alle.
–Vi er veldig langt fra slike mål, sa Wessel-Aas, og pekte på at stadig flere advokater velger bort saker på offentlig sats.
– De velger bort å stå i samvittighetskvaler overfor mennesker i sitt livs krise, som behøver langt mer hjelp enn stykkprisordningen gir. De velger bort den ubekvemme arbeidstiden med fengslingsmøter i helgene og avhør sent om kvelden og inn i natten – selvsagt uten kompensasjon. Stilt overfor staten som motpart, med dens store utredningsapparat og advokater som kan arbeide det saken krever, er balansepunktet mellom stat og innbygger i sakene med offentlig betaling i dag flyttet for langt i statens retning, sa Wessel-Aas.
Han trakk også frem hvordan straffeprosesslovutvalgets (billige) forslag om strengere ankesiling ble vedtatt, uten at de (kostbare) tiltenkte lyd- og bildeopptakene fra hovedforhandlingen fulgte med.
– Disse opptakene skulle brukes til avgjørelse av silingsspørsmålet. Denne helheten skulle nettopp ivareta balansen i sakene, sa Wessel-Aas.
