I fjor sommer foreslo regjeringen å innføre aldersgrense for sosiale medier. Lovteksten gikk ut på at selskaper som tilbyr sosiale medier skulle kunne ilegges gebyr dersom de ikke etablerer en eller annen mekanisme for aldersverifisering av brukere med IP-adresse i Norge.
«For at en aldersgrense skal fungere i praksis, må plattformselskapene ha en aldersverifisering. (...) Aldersgrensen for sosiale medier skal være absolutt, og tilbyderne av sosiale medier skal ha ansvar for å overholde den», het det i en offensiv presentasjon fra departementet.
Flere påpekte at det ville være i strid med EU-reglene å pålegge selskapene en slik plikt, og da regjeringen før sommeren sendte en revidert versjon på EØS-høring, var loven radikalt endret. Nå inneholder den ikke lenger noen pålegg som retter seg mot tekselskapene, forbudet er blitt en helt generell regel om at barn under 16 ikke skal ha tilgang til sosiale medier. Noe sanksjoner, eller krav om aldersverifikasjon for å åpne konto, finnes ikke.
Det vil med andre ord primært være mamma og pappas oppgave å håndheve forbudet.
Les: Forslaget om aldersgrense på sosiale medier fikk EØS-kritikk – nå er mesteparten borte
Vil ha enda klarere tale
Heller ikke dette var imidlertid nok for ESA, som i høringen svarte at loven uttrykkelig burde uttale at den ikke inneholder noen pålegg til tekselskapene, slik at det ikke er rom for tvil. ESA skrev:
«Thus, even though the notified draft act does not set out that obligations to control access to social media are directly placed on providers, the wording suggests that the effect of its provisions could be that such obligations are applicable to the providers. Therefore, it should be clarified in the draft act that it will not impose obligations on information society providers established outside of Norway, as this would contravene the e-Commerce Directive and create barriers to the internal market.»
Etter det aktuelle direktivet er det kun EU-kommisjonen som kan vedta slike pålegg.
– Tilbakemeldingen viser at vi kan gå videre med en nasjonal aldersgrense, svarte digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding før helgen.
Trøbbel også i Frankrike
Norge er ikke det eneste landet i Europa som ønsker å begrense barns tilgang til sosiale medier, og i Frankrike har de allerede vedtatt loven. Men der fikk lovgiver seg en kalddusj i forrige uke, da fransk høyesterett underkjente bestemmelsene. Den franske konstitusjonen har en ordning der parlamentsmedlemmer kan utfordre grunnlovsmessigheten av lover, og det er en slik klage høyesterett nå har behandlet.
Parlamentsmedlemmene mente for det første at aldersgrensen var i strid med ytringsfriheten, og for det andre at et slikt forbud forutsetter et system for aldersverifisering, uten at dette er regulert på noe vis.
Høyesterett svarer med å si at lovgiver ikke uten å krenke ytrings- og kommunikasjonsfriheten, generelt kunne forby forbud mindreårige tilgang til sosiale medier uten samtidig å åpne for individuelle vurderinger for det enkelte barn. Fransk Høyesterett benytter ikke EMK artikkel 10 direkte, den lener seg heller på Frankrikes egen menneskerettserklæring fra fra 1789.
Også privatlivets fred
I en pressemelding om dommen skriver domstolen:
«I denne forbindelse bemerker den for det første at forbudet fastsatt ved lov sannsynligvis vil gjelde for nettbaserte kommunikasjonstjenester der risikoen for mindreåriges helse og sikkerhet ikke er fastslått. Det er faktisk ikke underlagt noen vilkår knyttet til funksjonaliteten eller innholdet som tilbys, farene de utsetter brukerne for, eller utilstrekkelig beskyttelse, og unntakene som er gitt er begrensede.
For det andre bemerker den at forbudet, som gjelder for alle mindreårige under femten år, ikke gir noen spesifikk vurdering av risikoen for den mindreårige, spesielt med hensyn til alder, modenhetsnivå og familiesituasjon. I denne forbindelse spesifiserer ikke loven under hvilke vilkår de som har foreldremyndigheten, i barnets beste interesse, kan beslutte å oppheve forbudet, begrense dets omfang eller gi tilgang til visse tjenester.
Rådet mener derfor at lovens artikkel 1 krenker ytrings- og kommunikasjonsfriheten på en måte som ikke er passende, nødvendig og forholdsmessig i forhold til det forfulgte målet».
Domstolen mener også loven i dens nåværende form krenker retten til privatliv, og peker på at også voksne vil måtte identifisere seg for at en aldersgrense skal kunne fungere. Reuters skrev før helgen at EU nå planlegger å innføre sentrale reguleringer for å beskytte barn i større grad, men alt tyder på at veien frem kan bli lang. Tekselskapene kjemper normalt mot slike reguleringer. Verken Google, Meta, Snap eller TikTok har besvart en forespørsel om kommentar, ifølge Reuters.
Den franske regjeringen uttaler til nyhetsbyrået at loven vil bli omskrevet i tråd med høyesteretts dom og foreslått på nytt.
