Ingen har sittet lenger som president i EMD enn Rolv Ryssdal. Han ble dommer i Strasbourg i 1973, og rykket opp til visepresident i 1981. Fra 1985 og frem til sin død i 1998, var han domstolens president. Arnfinn Bårdsen, som i fjor ble visepresident, er den første nordmann som har vært i ledelsen av EMD siden Ryssdals bortgang.

Ryssdal ble imidlertid president i et svært annerledes EMD enn dagens. Det som var en klubb av vest-europeiske land, er vokst til en pan-europeiske masse av 46 land. Dommerne har dessuten fått åremålsbegrensning på 9 år. Det er dermed sjelden presidentene sitter mer enn et par år, de må jo rekke å få en del erfaring før de når opp.

Fortsetter som visepresident

Så også denne gang – dagens president, slovenske Marko Bošnjak, tiltrådte i fjor sommer, etter åtte år i EMD. 30. mai når han dermed 9-årsgrensen, og skal skiftes ut. Hvem som overtar bestemmes helt og holdent av de 46 dommerne, i en for offentligheten hemmelig avstemming. Og mandag falt dommen: Den som rykker opp denne gangen, er den franske EMD-dommeren Mattias Guyomar. Han er i dag en av de fem seksjonspresidentene, sammen med blant andre Arnfinn Bårdsen.

Mattias Guyomar blir ny president.

– Jeg ser frem til å fortsette som domstolens visepresident de neste årene, og vil i den egenskapen støtte den nye presidenten i hans viktige arbeid, sier Bårdsen til Rett24.

Bårdsen ble EMD-dommer i 2019, og skal derfor i utgangspunktet tilbake til Høyesterett om to og et halvt år.

Vil sitte lenge

I motsetning til de foregående presidentene i EMD, har franskmannen mer enn fire år igjen av sin tid som dommer i EMD. Han vil derfor kunne sitte hele presidentperioden på tre år, og slik kunne få betydelig innflytelse på hvilken retning domstolen skal ta i de store, kontroversielle spørsmålene som seiler opp, blant annet innen klima og immigrasjon.

Den påtroppende presidenten hadde ingen tradisjonell dommerbakgrunn før han kom til EMD. Hans bakgrunn var særlig fra det franske organet Conseil d’État, som er et særegent organ opprettet av Napoleon i 1799, til erstatning for Conseil du Roi, kongens råd. Conseil d’État er både en slags regjeringsadvokat og en type forvaltningsdomstol, og har – så langt Rett24 klarer å tyde denne konstruksjonen – langt tettere bånd til regjeringen enn en ordinær domstol, slik vi kjenner dem.