I 2013 trådte Vergemålsloven i kraft, og ga oss mulighet til å opprette fremtidsfullmakt som et alternativ til vergemålsordningen.

Leser man avisene kan man få inntrykk av at ordningen med fremtidsfullmakt har vært den store redningen for massene som tidligere både har fått solgt vekk alt av familieboliger og blitt frastjålet familiens midler av overivrige verger. Se f.eks. denne saken hos NRK.

Selv om dette nok ikke er et helt korrekt bilde, kan det antas at ordningen i hvert fall har vært et positivt tilskudd til den norske befolknings rettslige verktøykasse. For å gjøre dette enda bedre og mer tilgjengelig, er det nødvendig å digitalisere ordningen. Dette vil også øke brukernes rettssikkerhet betraktelig.

Først noen tall

Statens sivilrettsforvaltning lager årsmeldinger på vergemålsområdet hvor blant annet antallet aktive vergemål oppgis. I 2013 ble 50.000 vergemål overtatt av Fylkesmennene fra det tidligere overformynderiet. I tillegg ble 2820 nye vergemål opprettet. I 2014 var antallet aktive vergemål blitt 60.000. Fra 2015 til 2020 varierte antallet lite, og holdt seg stabilt mellom 63.000 og 68.000.

Når det kommer til antallet aktive fremtidsfullmakter, er det ingen som har god oversikt over hvor mange som eksisterer. E24 skrev i desember 2021 en artikkel hvor de, etter å ha spurt flere advokatkontorer, kunne slå fast at det i hvert fall er laget 1100 fremtidsfullmakter siden 2013. I tillegg har vi i Nordea laget omtrent 2000 fremtidsfullmakter, siden vi startet opp med vårt tilbud om juridisk rådgivning i 2018.

Det er vanskelig å anslå mørketallene her, men det er grunn til å tro at antallet er høyere enn de 3100 som kan slås fast. Selv om dette tallet har økt drastisk siden 2013, ser man at antallet fremtidsfullmakter er langt færre enn aktive vergemål. I E24s artikkel blir det trukket frem at befolkningen ikke er godt nok informert om ordningen og dens følger, og at dette kan være årsaken til at fremtidsfullmakter er lite brukt. Den forklaringen virker sannsynlig.

Er ordningen så god som førsteinntrykket kan tilsi?

I arbeidet med denne artikkelen har det blitt innhentet informasjon fra de ulike statsforvalterkontorene og kunder i Nordea, både de som har opprettet fremtidsfullmakt, ønsker å gjøre det, og de som foreløpig ikke har bestemt seg. Vi har i tillegg løpende dialog med flere advokater innen rettsområdet.

Oppfatningen vår er at jevnt over oppleves ordningen som et flott supplement til vergemålsordningen, og at disse to ordningene fint kan leve side om side fremover. I tilbakemeldingene som ble gitt har det allikevel fremkommet noen reservasjoner:

  • Bruk av maler på nettet kan gi mangelfulle fremtidsfullmakter, slik at vergemål allikevel må opprettes for enkelte gjøremål som fullmektigen ikke har fullmakt til å gjøre.
  • I noen tilfeller er fremtidsfullmakten kommet i stand for sent, slik at det er uklart om fullmaktsgiver faktisk forsto innholdet. Statsforvalteren i Innlandet mener grunnen til dette kan være at ordningen foreløpig ikke er godt nok kjent for befolkningen. Fullmaktsgiver blir først gjort kjent med muligheten når behovet er der.
  • Usikkerheten om oppbevaring av fremtidsfullmakten.
  • Usikkerheten om hvilken funksjon stadfesting av fremtidsfullmakten har.
  • At fullmaktsgiver ikke har gjort seg de refleksjonene som er nødvendig for å få på plass en fremtidsfullmakt som faktisk dekker deres behov.

Disse punktene understreker hva svaret på det innledende spørsmålet bør være. Ja, la oss digitalisere!

Slik ordningen er bygget opp i skrivende stund vil man kun være sikker på at alt blir gjort riktig dersom man oppsøker noen med juridisk kompetanse på området. Dette løser allikevel ikke problemene med at fremtidsfullmaktsordningen er lite kjent og at det ikke finnes noen måte å oppbevare fremtidsfullmakten på en sikker måte.

Digitalisering vil langt på vei løse disse problemene.

Den digitale fremtiden

Selv om erfaringene fra de forskjellige aktørene er varierte, virker det som om ordningen er godt mottatt og vil bli stadig mer brukt. Noen av de negative aspektene som er belyst i denne artikkelen, kan fanges opp og rettes på ved at det opprettes et digitalt register.

Registeret kan fungere både som et sted for oppbevaring av fremtidsfullmaktene og som et nåløye fremtidsfullmakter må igjennom for å sikre at de oppfyller sitt formål. På den måten vil mangelfulle fremtidsfullmakter lukes ut.

Løsningen høres kanskje utopisk ut, men det er akkurat dette de har gjort i Danmark. På www.tinglysning.dk kan man opprette en digital fremtidsfullmakt og som blir oppbevart digitalt for fremtidig bruk.

De fleste av oss er kjent med reservasjonene som kom frem for digital signering i diskusjonen om digital opprettelse av testament. Disse reservasjonene vil langt på vei også gjøre seg gjeldende for en løsning som skissert her. I Danmark har man løst dette ved at fullmaktsgiver må innom notarius publicus for sjekk av identitet. Selv om vi ikke har notarer i Norge, antas det at det finnes fullgode alternativer, som for eksempel advokater eller dommere.

Vi er kjent med at regjeringen jobber med en digital løsning for vergefullmakter (FUFINN). Mye tilsier at også fremtidsfullmakter vil få en plass her etterhvert.

Prosjektet bør utvides til også å omfatte digitale fremtidsfullmakter allerede nå.