For to måneder siden, ble Prop. 124 L (2022-2023) lagt frem av justis- og beredskapsdepartementet. Proposisjonen gjelder endringer i rettshjelploven. Jussbuss er overordnet positive til lovforslaget, men ønsker å belyse en bekymring angående adgangen til å få dekket motpartens saksomkostninger.

Rettshjelploven § 22 gir en rettshjelpsmottaker som har fått innvilget fri sakførsel, adgang til å søke om å få motpartens saksomkostninger dekket i «særlige tilfeller». Departementet foreslår nå å fjerne denne adgangen av hensynet til motparten. En motpart som ikke sjeldent er staten eller i maktubalanse med rettshjelpsmottakeren. Det vil bety at idømte sakskostnader fullt og helt skal betales av den som mottar fri rettshjelp. Jussbuss ønsker å minne om at det her er tale om en person som i utgangspunktet har fått innvilget fri rettshjelp for å «sikre nødvendig juridisk bistand» på bakgrunn av at personen «ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning», jf. lovens § 1.

Jussbuss ønsker derfor å bemerke at dersom dette lovforslaget blir vedtatt vil vi risikere at disse rettshjelpsmottakere vil sitte igjen med enorme summer gjeld som de ikke makter å betale og som heller ikke kan inndrives hos den enkelte. Resultatet kan dermed bli en økonomisk ruinert rettshjelpsmottaker. Jussbuss mener at dette strider med både formålene i rettshjelpsloven og grunnleggende rettssikkerhetshensyn. 

Idømte sakskostnader er i utgangspunktet en risiko en må vurdere hvis man ønsker å ta en sak i domstolene og at sakskostnader sjeldent idømmes i rettshjelpssaker. Jussbuss mener imidlertid at risikoen for å få idømt sakskostnader vil bli så stor at en rettshjelpsmottaker ikke vil ta sjansen med å prøve sin sak. Vi erfarer i vår saksbehandling at selv små beløp kan virke avskrekkende for våre klienter. Det er derfor utvilsomt for oss at en slik endring vil ha avgjørende betydning for domstolenes tilgjengelighet for en potensiell rettshjelpsmottaker. Dette vil spesielt være tilfellet i saker mot store profesjonelle motparter representert av store advokatfirmaer som ikke løper noen særlig stor risiko ved å ta saken videre. I slike situasjoner vil det være sterkt urimelig å idømme en rettshjelpsmottaker motpartens saksomkostninger til markedspris.

Jussbuss er følgelig uenig i at adgangen for rettshjelpmottakeren å få dekket sakskostnadsansvar overfor motparten skal fjernes fra rettshjelploven. Tvert imot, bør adgangen utvides.