Før sommeren skjøt Borgarting lagmannsrett ned politiets nye praksis med å utstede geografiske besøksforbud for unge kriminelle. Hensikten var å holde dem borte fra belastede områder som for eksempel Vaterlands-området på Grønland.

Lagmannsretten kom imidlertid til at loven ikke hjemlet et så generelt besøksforbud. Likevel ble en 17 år gammel gutt tiltalt for brudd på dette besøksforbudet. Påtalemyndighetens argumentasjon var at forbudet var gyldig fram til rettsapparatet hadde fastslått at det ikke var gyldig. Besøksforbudet ble ilagt i to omganger, og den første runden ble aldri prøvet for domstolene.

Annonse

Konkurranserettsteamet i Haavind opplever økt oppdragsmengde og søker en ny advokat eller advokatfullmektig for å styrke teamet!

Frikjent

– Påtalemyndighetens vurdering er at han kan straffes for de bruddene som er begått frem til det tidspunktet tingretten avslo fortsatt besøksforbud. På samme måte kan man straffes for å bryte et besøksforbud mot for eksempel en samboer, selv om retten senere skulle nekte fortsatt besøksforbud, uttate aktor i saken, politiadvokat Hacer Aydar, til Rett24.

Oslo tingrett er ikke enig. I dommen skriver tingretten:

«Ettersom påtalemyndigheten ikke hadde hjemmel til å ilegge (tiltalte) oppholdsforbudet, kan (han) heller ikke dømmes for brudd på det uhjemlede oppholdsforbudet. (...) At forbudet av 11. januar 2019 ikke ble rettslig prøvd av tingretten og lagmannsretten i de ovenfor nevnte kjennelsene, kan etter rettens vurdering ikke få betydning for straffbarhetene av bruddene, så lenge forbudet faktisk aldri hadde hjemmel.»

17-åringen ble ellers dømt til ungdomsstraff for en rekke vold- og narkotikaforhold. Dommen ble ikke anket.

Tvungent tilsyn

Ordningen med denne type besøksforbud er en del av Oslo-politiets arbeid med å forebygge kriminalitet blant mindreårige gjengangere. Politiet har i den fremmet forslag om noe de kaller «tvunget tilsyn», som skal blant annet kunne inneholde forbud mot å gå ut på kvelden, og mot å oppholde seg på bestemte steder.

Politiet har meldt behovet for nye hjemler inn til Politidirektoratet, og jobber for tiden med å utvikle et forslag. Påtaleleder Beate Brinch Sand ved Oslo politidistrikt sier det er krevende å finne reaksjonsformer som treffer unge lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet.

– Ett av problemene er at dersom ungdommene ikke samtykker til ungdomsstraff eller samfunnstjeneste, så får de betinget. Det er en felles oppfatning at barn og ungdom ikke bør sitte i fengsel. Men det vi ser er at en betinget som ikke oppfattes som en reell reaksjon, vi trenger noe mellom fengsel og frivillige ordninger, sier Sand.