«Mun sprengen rådhusa», sa tiltalte, i sinne over at han ikke ble satt over til ordføreren personlig. «Jeg skal sprenge rådhuset» betyr dette, og rådhuset i Karasjok ble evakuert.

Rett24 omtalte saken i fjor, da den var innom Høyesterett for å avgjøre om mannen hadde rett til å få ankesaken holdt i Finnmark.

Les: Mannen som krevde ankesaken holdt i Finnmark tapte i Høyesterett

Nå er ankebehandlingen omsider gjennomført, med frikjennelse som resultat. Hålogaland lagmannsrett mener det ikke er bevist at omstendighetene rundt utsagnet var av en slik karakter at ordene «Jeg skal sprenge rådhuset» var egnet til å fremkalle alvorlig frykt, som er straffelovens krav.

Ikke grunn til frykt

Bakgrunnen for at mannen ville snakke med ordføreren personlig, var at han var opprørt over manglende utbetalinger fra Nav. Han forklarte i retten at kvinnen på sentralbordet hadde vært arrogant, og at han ble «sprengsint».

Kvinnen på sentralbordet bekreftet i retten at tiltalte ble sint da han ikke fikk snakke med ordføreren, og at hun ble skremt og emosjonelt berørt. Retten finner det imidlertid ikke bevist at hun hadde grunn til å være redd, og skriver i premissene:

«(Vitnet) var i lagmannsretten ikke i stand til å huske hva som konkret ble sagt, hvordan ordene falt eller hvilken sinnsstemning tiltalte var i da han uttalte at han skulle sprenge rådhuset.»

og videre

«Det er ingenting i bevisbildet som tilsier at (vitnet) hadde grunn til å frykte (tiltalte)»

Fyllerør

Retten fremhever blant annet at vitnet kjenner tiltalte fra før, ettersom han er en kamerat av hennes bror. Retten legger også vekt på at påtalemyndigheten førte lite bevis rundt hvorfor det ble besluttet å evakuere rådhuset etter sprengningstrusselen:

«Det er ikke opplyst i saken hvilke rutiner kommunen har dersom det ringes inn bombetrusler eller liknende trusler. Det er følgelig ikke opplyst om evakueringen ble besluttet rent rutinemessig eller om evakueringen skjedde etter en vurdering av realiteten i trusselen. Lagmannsretten bemerker at slike omstendigheter har betydning ved vurderingen av om trusselen er egnet til å skape alvorlig frykt.»

Lagmannsretten mener oppsummeringsvis at mannens utsagn skyldtes frustrasjoner utløst av at han ikke fikk tak i ordføreren, kombinert med en negativ opplevelse i samtalen med sentralborddamen. Retten mener uttalelsen «minner mer om "fyllerør" uten et klart meningsinnhold som var egnet til å fremkalle alvorlig frykt».

Retten mener det heller ikke er holdepunkter for at mannen selv holdt det for mulig at utsagnet kunne oppfattes som en trussel. Dermed er heller ikke forsettskravet oppfylt.

Viste til dom fra 1974

– Vi har merket oss frifinnelsen. Vi vil lese igjennom dommen, for å vurdere om det er grunnlag for å foreslå en anke over lovanvendelsen til statsadvokaten, sier politiadvokat Ylva Helen Kvikstad ved Finnmark politidistrikt.

Les også: Betinget fengsel for å true Nav-ansatt med søksmål

Forsvarer John Christian Elden er glad for at retten frifinner både på objektivt og subjektivt grunnlag.

– Frifinnelsen er enstemmig både på at uttalelsene objektivt ikke var en trussel, og på at han ikke hadde utvist forsett om trusler. Jeg får håpe saken nå har en endelig utgang, og at denne saken også kan bidra til at Domstoladministrasjonen sørger for at loven overholdes ved at lagmannsretten får et permanent rettssted i Finnmark, sier forsvarer John Chr. Elden.

– Veldig mange dommer for trusler mot for eksempel Nav-kontorer er begått av frustrerte mennesker i ruspåvirket tilstand. Burde man i større grad se på dette som «fyllerør», slik lagmannsretten skriver, enn som reelle trusler?

– Jeg bygget på en høyesterettsdom fra 1974, der en som ringte inn en bombetrussel til Fornebu ble frifunnet for trusler. Mange i rettspleien har glemt at en trussel må være fremsatt «under slike omstendigheter» at den er egnet til å fremkalle alvorlig frykt for at den vil bli gjennomført. Det er ofte ikke tilfelle selv om det brukes kraftuttrykk, sier Elden.

Les dommen her