Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har gjennom mange år vært både arkitekt bak og talsmann for den norske doktrinen om å utfordre det nasjonale handlingsrommet innenfor EØS-avtalens rammer.
I artikkelen «Norges rettslige integrasjon i EU» fra 2008, beskrev Sejersted, da som professor, hvordan Norge trengte en «overordnet nasjonal rettspolitisk strategi for å treffe balansen mellom lojalitet til de forpliktelser Norge har påtatt seg og hensynet til å bevare et nasjonalt demokratisk politisk handlingsrom». Sejersted skrev:
«Manglende oppfyllelse av EØS-rettslige forpliktelser er traktatbrudd, og kan føre til uheldige og unødvendige konflikter. Men overoppfyllelse av EØS-avtalen er like ille, for det innebærer at nasjonale demokratiske beslutningsprosesser settes til side ut fra misforståtte oppfatninger om rekkevidden av EU-retten. Dette er særlig problematisk i en modell som nettopp er ment å være mindre inngripende enn fullt medlemskap.»
Kollisjon
Det faglige forholdet mellom Fredrik Sejersted og den tidligere presidenten i EFTA-domstolen har ikke vært direkte hjertelig på en god stund, men i dagens VG når disputten mellom de to nye høyder. Baudenbacher skriver at det var Sejersted som gjennom sin doktrine «la det intellektuelle grunnlaget for NAV-skandalen», og at han stadig har «fornærmet» EFTA-domstolen.
Sejersted svarer på kanonaden med å skrive at Baudenbacher, etter at han ble pensjonist, er blitt «stadig krassere og mer usaklig i sin kritikk», og at den siste kronikken i VG er «et nytt lavmål». Sejersted avslutter med at å skrive at det er «en skam å misbruke denne saken til å ri gamle kjepphester».
