Både 48-åringen og den tidligere samboeren hadde i mange år trent i det samme treningsstudio i Molde.
Da det etter bruddet ble behov for et besøksforbud, oppsto det usikkerhet om hvordan det forholdt seg med adgangen til deres faste trimrom. Etter råd fra politiet ble de enige om å praktisere et først til mølla-prinsipp – hvis den som ankom så at den andre hadde sin bil parkert utenfor, så skulle vedkommende ikke gå inn.
Ankom samtidig
En sommerdag i 2017 ankom de to mer eller mindre samtidig. Kvinnen smatt inn døren først, mens mannen satte seg i resepsjonen sammen med sin 7 år gamle sønn. Etterhvert gikk også mannen inn for å trene, slik at de to kunne observere hverandre i et veggspeil.
Kvinnen opplevde dette som ubehagelig og forlot stedet, men spørsmålet for lagmannsretten har vært om det å trene i samme rom som kvinnen kan anses som et brudd på besøksforbudet. Frostating delte seg i to, og etter flertallets syn innebar treningen ikke et brudd på forbudet.
Offentlig sted
Frostating legger vekt på at treningsstudioet var tilgjengelig for et stort antall medlemmer, og at mange brukte det den aktuelle kvelden. Stedet hadde likhetstrekk med et «offentlig sted». Retten viser til Rt-1998-1106, der Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte at straffeprosessloven § 222a om besøksforbud ikke kan forstås slik at den gir adgang til generelt å pålegge en person å unnvike steder der fornærmede midlertidig måtte oppholde seg. Retten skriver:
«Flertallet har forståelse for at B følte ubehag ved at A viste seg og begynte å trene i Z mens hun var der, men konklusjonen blir at han ikke kan sies å ha forfulgt henne, oppsøkt eller besøkt henne, eller på annet vis aktivt kontaktet henne den aktuelle kvelden. Han traff henne mer tilfeldig på et sted der hun oppholdt seg midlertidig.»
Mindretallet, bestående av en fagdommer og en meddommer, legger avgjørende vekt på at mannen aktivt valgte å gå inn i treningslokalet for å trene.