Tirsdag opphevet Høyesterett, for andre gang, Frostating lagmannsretts kjennelse om å tillate den tidligere kommunelegen i Frosta å sitte i varetekt med elektronisk fotlenke.
Påtalemyndigheten hadde da, for andre gang, anket lagmannsrettens avgjørelse om å ta i bruk den helt nye hjemmelen for husarrest. Siktede er den tidligere kommunelegen i Frosta, som i sommer ble dømt til 21 års fengsel for 70 voldtekter, forkledd som gynekologiske undersøkelser.
Les: Ankeutvalget er fortsatt ikke fornøyd med Frostatings husarrestbruk i Frosta-saken
I kjølvannet av domfellelsen i tingretten, ble siktede varetektsfengslet etter bestemmelsen om «allmenhetens rettsfølelse». 15. august kom en lovendring, som har skapt fram til nå upløyd juridisk mark: Varetektsfengsling kan nå gjøres med elektronisk fotlenke, i praksis husarrest, i stedet for i ordinær celle. Vilkåret er at slik gjennomføring utenfor fengsel «anses egnet».
Stram føring fra ankeutvalget
Dette vilkåret har Frostating to ganger vurdert som oppfylt, men i den siste opphevelsen kom Høyesterett med uttalelser som ganske drastisk snevret inn lagmannsrettens handlingsrom. Ankeutvalget la nå til grunn at bruk av fotlenke ved fengsling på et grunnlag som dette bare kan skje når det foreligger «særlige forhold» som gir grunnlag for å fravike «det klare utgangspunktet» om ordinært fengsel.
Fredag kom så Frostatings tredje avgjørelse, og med de siste føringene fra Høyesterett finner den ikke grunn til å innvilge bruk av elektronisk fotlenke som varetekt. Lagmannsretten skriver:
«Slik Høyesterett tolker § 184 b i kjennelsen av 23. september 2025, er den imidlertid en unntaksbestemmelse med en meget begrenset rekkevidde for saker om rettshåndhevelsesarrest. Når formuleringen «kan ikke utelukkes» brukes som inngang til vurderingen av unntak, jf. avsnitt 39, er dette et uttrykk for at oppholdspåbud sjelden vil ivareta formålet med rettshåndhevelsesarrest. Hvilke saker det kan gjøres unntak for, er ikke avklart, men lagmannsretten antar at det må gjelde for de – relativt sett – mindre alvorlige sakene. I lys av dette er As sak for omfattende og alvorlig til at det er grunnlag for unntak. Det foreligger etter dette ikke særlige forhold som kan begrunne oppholdspåbud med elektronisk kontroll.»
Ikke inhabile
Alle de tre avgjørelsene er fattet av de samme tre dommerne. Påtalemyndigheten ba tidligere i uken lagmannsretten vurdere om de tre dommerne var inhabile til å vurdere spørsmålet for tredje gang, men det mener førstelagmann Hilde Vibeke Enger at de ikke er.
Enger skriver i en separat kjennelse:
Lagmannsretten har gjort det som er dens oppgave i saken, nemlig tatt stilling til om lovens vilkår for et gitt forhold er oppfylt. Lovregelen er ny og rettskildebildet «magert». Lagmannsrettens og Høyesteretts ankeutvalgs kjennelser har bidratt til å fylle ut dette bildet. Dynamikken mellom instansene i domstolen innebærer at lagmannsretten er bundet av de føringer Høyesterett til enhver tid gir.
(...)
Domstolleder kan ikke se at en frykt for at allmennheten eller media skal oppfatte dommerne som forutinntatte dersom de kommer til et gitt resultat, er forhold som leder til inhabilitet hos dommerne.»
Forsvarers primære argument for hjemmefengsel var tiltaltes mulighet til å forberede eget forsvar foran den forestående ankesaken, samt helsetilstanden.
