Denne uken ble det klart at Høyesteretts vil behandle anken fra den voldsrammede mannen i avdeling. Temaet for Høyesterett er om det i oppreisningsutmålingen skal justeres for at det også er utmålt erstatning for varige mén.

Bakgrunnen for saken er de sivile kravene fra en mann som ble overfalt og knivstukket i buken på Grønland i Oslo høsten 2021. Gjerningsmannen ble i 2022 dømt til seks år og ni måneders fengsel for forsøk på drap. I tillegg ble han dømt til å betale rundt en million i erstatning, og drøyt 200.000 i oppreisning.

Annonse

Fag- og opplæringsansvarlig tung tvang (vikariat), Namsfogden i Innlandet

Henvist til Høyesterett

Den siste posten ble ifølge Borgarting redusert som følge av størrelsen på ménerstatningen. Dette anket den knvistukkede mannen til Høyesterett, og saken er nå altså henvist til behandling. Resten av erstatningskravet, derimot, er blitt rettskraftig.

Fornærmede har som følge av overfallet svært dårlig økonomi, og er utålmodig etter å få utbetalt pengene. Det må han imidlertid vente på.

Årsaken er er Kontoret for voldsoffererstatning ikke vil utbetale før hele saken er avgjort. I et brev til kontoret skriver hans forsvarer at klienten nå ønsker å trekke hele saken fra Høyesterett, heller ennå vente enda lenger på å komme seg bort fra sosialstøtten han nå er avhengig av.

«Dette vil medføre ikke bare et potensielt rettstap for min klient, men også bortfall av en viktig rettslig avklaring», skriver advokat Maral Houshmand i eposten.

– Svært problematisk

– Jeg mener det er svært problematisk at staten holder igjen penger som han har krav på, og som er rettskraftig avgjort i lagmannsrettens dom. Dette er også i strid med den nye voldserstatningslovens formål, som blant annet er å ha et enklere, mer forutberegnelig og ikke minst effektivt regelverk, sier Houhmand.

– Hvorfor haster det sånn for klienten?

– Min klient ble for to år siden utsatt for en alvorlig og traumatiserende voldshendelse, som medførte at hans ene nyre og deler av tykktarmen ble fjernet. I tillegg fikk han påvist PTSD. Han har siden vært arbeidsufør, og går i dag på arbeidsavklaringspenger. Dette er imidlertid ikke nok for å dekke nødvendige utgifter slik at han også nå får litt sosial stønad, samt bostøtte.  Før hendelsen var han i full jobb og forsørget også sin familie i et av verdens fattigste land Afghanistan, noe han ikke har kunnet gjøre de siste årene. I tillegg har han vedvarende store smerter i både mageregionen og ribbeina som legene ikke finner ut av, så han ønsker også utbetaling fortest mulig slik at han kan reise til utlandet for en «second opinion», sier Houshmand.

Annonse

Vil du lede et av Norges største prosedyremiljøer?

– Ikke uvanlig med ny informasjon

Avdelingsdirektør Ivar André Holm på Kontoret for voldsoffererstatning sier det er fast og etablert praksis at det ikke utbetales erstatning før hele saken er endelig avgjort.

– Hvorfor det?

– Bakgrunnen for praksisen er at det ikke er uvanlig at det tilkommer ny og relevant informasjon i saker som enda er til behandling i domstolen. Denne nye informasjonen kan medføre at erstatningskrav, som ikke er påanket, tas opp til ny behandling i ettertid, eller at forutsetningen for utbetalingen faller bort. Det kan for eksempel tenkes saker der det kun er anket over straffeutmålingen, men hvor retten endrer subsumsjonen. Det kan i så tilfelle medføre at fornærmede ikke lenger vil ha krav på voldserstatning. For eksempel der en sak endres fra grovt til simpelt ran, sier Holm.

Han mener praksisen dermed i utgangspunktet legger til rette for at krav behandles korrekt og effektivt.

Advokat Houshmand sier klienten er klar på at han ikke ønsker vente på Høyesterett.

– Som nevnt er lagmannsrettens dom rettskraftig når det gjelder samtlige punkter i domsslutningen, med unntak av oppreisningen. Dersom min klient må avvente utbetalingen frem til den påankende posten er endelig avgjort, så vil han trekke anken, sier Houshmand.