Da antall rettskretser i vår ble redusert fra snaut 60 til drøyt 20, ble et tilsvarende antall domstolledere overflødige. Disse har beholdt lønn og tittel, og jobber nå som vanlige dommere i den rettskretsen der de før var ledere.

To av domstollederne som ikke fikk fortsette, mener imidlertid at de ikke kan tvinges til å jobbe som vanlige dommere. De mener Grunnloven beskytter dem fra å bli degradert eller forflyttet, og at de derfor har krav på å beholde lønn og tittel uten arbeidsplikt.

Les: To dommere går til sak for å slippe arbeidsplikt

Dommerforeningen støtter ikke de to dommernes syn. Det gjør derimot LO-forbundet NTL, som nå bistår de to i tvisten med Justisdepartementet.

«Det sentrale for sorenskriver Olsen er at verken departementet eller Domstoladministrasjonen kan pålegge han å gå inn som ordinær dommer under ny domstolleders instruksjonsrett i den nyopprettede domstolen uten hans samtykke», skriver NTL i søksmålsvarselet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bør ha en god grunn

Tidligere leder av Dommerforeningen, lagdommer Wiggo Storhaug Larssen, sier han for lengst har gjort seg selv inhabil til å dømme i saken, og derfor kan si hva han mener.

– Det er to ting jeg synes det er viktig å få frem. Det første er at om man skal kalle noe et angrep på domstolenes uavhengighet, så bør man ha en god grunn. Å slå ring om uavhengigheten er et veldig viktig virkemiddel, som både vi dommere og samfunnet forøvrig trenger. Da kan man ikke spille det kortet i tide og utide, det må forbeholdes viktige spørsmål.

– Og det mener du at dette ikke er?

– Jeg mener at domstolenes uavhengighet ikke blir utfordret av at overtallige domstolledere har arbeidsplikt. Grunnen er at overtalligheten er begrunnet i helt andre ting enn et forsøk på å sette domstoler sjakk matt. Dette er et forsøk på gi domstolene en rasjonell og effektiv organisering, og det er har lite til felles med å true domstolenes uavhengighet.

– Det andre poenget jeg vil fremheve, er at jeg tviler på at folk flest vil ha forståelse for kravet, når de ber om å slippe å jobbe, og beholde full lønn, fordi det står i Grunnloven. Jeg frykter det kan skade domstolenes anseelse. Om dette var en skjult begrunnelse for å bli kvitt folk, så var det noe annet. Det ville være en alvorlig sak.

– Er du sikker på at det ikke er det da?

– Ja, det er jeg sikker på, og det er fordi denne reformen er godt begrunnet. Større rettskretser vil gi bedre drift, til fordel for både samfunnet og lokalbefolkningen. At det blir overflødige domstolledere er en uunngåelig del av dette, sier Larssen.

Frykter for tilliten

Larssen oppholder seg for tiden i Sarajevo, der han deltar i et prosjekt for å styrke domstolenes stilling på Balkan. Storhaug-Larssen tiltrådte i fjor som Norges medlem i Europarådets dommerkomité, CCJE. Han mener man må skille mellom domstollederjobben, og den utøvende dommerrollen.

– Selve domstollederjobben har jo ikke noe konstitusjonelt vern i mange andre land. I Danmarks Høyesterett, for eksempel, så velges domstollederen av dommerne for en gitt tid. Dommerne må følge den alminnelige samfunnsutviklingen. Jeg ville uansett være dundrende inhabil om dette spørsmålet skulle komme for domstolene, og mitt syn er at om vi fjerner oss fra alminnelige folk, så kan det gå ut over tilliten til domstolene.

– Så om denne tvisten havner i Gulating, så blir det uten deg i i dommerpanelet.

– Det kan du legge til grunn.

Advokatforeningen ikke enig

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, deler ikke Wiggo Storhaug Larssens bekymring. Han mener tvert imot at søksmålet kan representere en sjelden sjanse for rettsapparatet.

– Jeg er enig i at man må passe på ikke å rope ulv i utide, helt generelt. Når det er sagt, så har jeg ingen oppfatning av det rettslige i akkurat den saken som nå reises av NTL. Det er en sjeldenhet at vi får spørsmål som dette opp i domstolene. Jeg kjenner egentlig ikke til når vi sist hadde det. Mitt poeng er at det er sunt at vi får noen slike saker opp, uansett hva utfallet måtte bli.

– Så du frykter ikke at dette skal kunne gå ut over tilliten til domstolene.

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg har fått med meg at Dommerforeningen ikke har hatt rettslige innsigelser mot den løsningen som er valgt. Det er jo et signal. Men at noen enkeltdommere, gjennom sin arbeidstakerorganisasjon, ønsker å få prøvet dette spørsmålet, selv om det skulle vise seg at det blir en håpløs sak, det mener jeg har en egenverdi.

Wessel-Aas mener domstolene nå får en sjelden mulighet til å mene noe om et tema de sjelden har mulighet til å mene noe om.

– Vi har forsvinnende lite rettspraksis på slike spørsmål. Det har en verdi i seg selv at vi har en rettskultur der slike spørsmål kan tas opp i rolige og fredelige tider, sier Wessel-Aas.