Hva som skal være rettigheter og plikter til de domstollederne som ble til overs etter sammenslåingen i vår, har vært en intens diskusjon det siste året. Domstoladministrasjonen har lagt til grunn at det kun er den dømmende funksjonen som er vernet av dommernes særskilte stillingsvern, ikke lederoppgavene.

Riktignok får de tidligere domstollederne beholde både lønn og tittel, men likevel slik at de plikter å fortsette å dømme på full tid etter at lederoppgavene er borte. Dette er minst to av de rammede dommerne ikke tilfreds med. Det er derimot Dommerforeningen. De to, sammen med et knippe andre dommere, har derfor meldt seg ut av Dommerforeningen, og inn i LO-forbundet NTL.

Les: At overtallige sorenskrivere kan gå resten av yrkeslivet uten å jobbe, samtidig som de hever full lønn, er en vurdering folk flest vil ha vanskeligheter med å forstå og ha sympati for

Annonse

Jurist til Entur og Datasamarbeidet i samferdselssektoren

Godtar jobb inntil videre

Ifølge dokumenter Rett24 har fått tilsendt fra Justisdepartementet, har begge de to dommeren signert en avtale om å jobbe frem til spørsmålet er avklart rettslig. Samtidig har NTL-advokatene varslet søksmål mot staten med krav om at de to dommerne ikke lenger skal være underlagt den nye domstollederens instruksjonsrett. I praksis betyr det at de ikke lenger vil ha plikt til å jobbe.

De to som går til sak er den tidligere lederen for Senja tingrett, Frank Kjetil Olsen, og den tidligere lederen for Nordfjord jordskifterett, Eivind Helleland.

«Det sentrale for sorenskriver Olsen er at verken departementet eller Domstoladministrasjonen kan pålegge han å gå inn som ordinær dommer under ny domstolleders instruksjonsrett i den nyopprettede domstolen uten hans samtykke», skriver NTL i søksmålsvarselet.

Anførselen er at Grunnloven § 22 hindrer staten fra å pålegge overtallige domstolledere å fortsette som ordinære dommere under administrativ ledelse av ny domstolleder i den nye domstolen. «Det er en sentral del av vernet om domstolenes uavhengighet at domstolledere og dommere ikke skal bli degradert og flyttet mot sin vilje. Når domstollederembedet er lagt ned, vil derfor den tidligere domstollederen kunne be seg entlediget», heter det i varselet.

Forskjellige utredninger

I forkant av sammenslåingene, innhentet både Dommerforeningen og Domstoladministrasjonen juridiske betenkninger om dette. Begge disse konkluderte med at sorenskriverne plikter å fortsette å jobbe selv om de ikke er domstolledere lenger. NTL har imidlertid innhentet sin egen utredning, som konkluderer motsatt.

I et svarbrev skriver departementet:

«Domstolledere som ikke utnevnes til ledere i de sammenslåtte domstolene vil ha rett og plikt til å fortsette i dømmende stillinger. Det er de dømmende funksjoner som er embetets sentrale funksjon, også når lederfunksjoner bortfaller som følge av en saklig begrunnet omorganisering.»

– Det som nå skal prøves er det prinsipielle spørsmålet om hvorvidt DA kan pålegge overtallige domstolledere forflytning, uten at det foreligger et etterfølgende samtykke. Satt litt på spissen blir det rettslige spørsmålet hvorvidt DA kan bruke strukturendring til å degradere overtallige domstolledere til ordinære tingrettsdommere ved en annen nyopprettet domstol. Selv om departementet og DA tidligere har akseptert at overtallige domstolledere har blitt entlediget, så har dette aldri tidligere ført til at noen domstolledere har mottatt full lønn uten arbeidsplikt. For egen del har jeg da også inngått avtale med DA om 100 prosent arbeidsplikt,  så det er en prinsipielle avklaring av spørsmålet som er av interesse for NTL-Domstol og meg, skriver Frank Kjetil Olsen i en epost.